Baka-Tsuki - User contributions [en]

Suzumiya Haruhi ~Norwegian~

2008-07-17T21:10:00Z

81.167.18.51: /* Sammendrag */

Suzumiya Haruhi-serien er tilgjengelig på følgende språk:
*[[Suzumiya_Haruhi|English]]
*[[Suzumiya Haruhi_%7ESpanish%7E|Español (Spanish)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%28version_fran%C3%A7aise%29|Français (French)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%7E_Vietnamese_version|Tiếng Việt (Vietnamese)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%7E_Italian_Version|Italiano (Italian)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%7EBrazilian_Portuguese%7E|Português do Brasil (Brazilian Portuguese)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%7E_Indonesian_Version|Bahasa Indonesia (Indonesian)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%7EPolski%7E|Polski (Polish)]]
*[[Haruhi Suzumiya (Saling Tagalog)|Wikang Tagalog (Tagalog)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_Romanian|Romanian]]
*[[Судзумия_Харухи_%7E_Русская_Версия|Русский (Russian)]]
*[[GER_Suzumiya_Haruhi|Deutsch (German)]]

(Merk: Oversettelsens framgang varierer fra språk til språk.)

== Sammendrag ==

Noe annet enn din gjennomsnittelige japanske videregående-historie! Kyon er en førsteklassing på North High. Sittende bak ham er en intelligent, energisk og veldig lei Suzumiya Haruhi som introduserer seg med å ikke ha interesse for "normale mennesker" og at romvesener, tidsreisere, slidere og espere burde komme fram og melde seg hos henne. Hvorfor er hun så bestemt på ikke-mennesker? "Fordi mennesker ikke er no' morsomt i det hele tatt!" Kyon blir snart rullet inn i denne uvanlige jentas forsøk på å gjøre livet mer interessant, og finner fort ut at verden er mye mer utrolig enn Haruhi noensinne kunne vite.

== Oversettelse ==

=== Format Standarder ===
'''Hvert kapittel (etter redigering) må følge de godkjente punktene i retningslinjene nedenfor'''
*[[Format_guideline|General Format/Style Guideline]]
*[[Suzumiya_Haruhi:Guideline ~Norwegian~|Project Specific translation and format conventions Norwegian]]

==[[Suzumiya_Haruhi:Registration Page ~Norwegian~|Registrering]]==

'''Oversetterne blir bedt om å [[Suzumiya_Haruhi:Registration Page ~Norwegian~|registrere]] hvilke kapitler de jobber med''' (se [[Format_guideline#Translators|retningslinjene]] for bruk).

== Oppdateringer ==

*Mai 17, 2008
**'''Prosjekt startet'''

*Mai 18, 2008
**''' Lastet opp prologen og første kapittel'''

*Juni 8, 2008
**''' Lastet opp andre kapittel'''

*Juni 13, 2008
**''' Lastet opp kapittel 3'''

*Juni 20, 2008
**''' Lastet opp kapittel 4'''

*Juni 23 2008
**''' Lastet opp kapittel 5'''

*Juli 14 2008
**''' Selv i ferien kommer nå kapittel 6'''

== ''Suzumiya Haruhi'' serien, av [[Tanigawa Nagaru]] ==

===Volum 1 - ''Suzumiya Haruhis Melankoli '' / 第一巻: 涼宮ハルヒの憂鬱 ===
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Illustrations|Fargeillustrasjoner]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Prologue|Prolog]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter1|Kapittel 1]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter2|Kapittel 2]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter3|Kapittel 3]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter4|Kapittel 4]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter5|Kapittel 5]] (Under redigering)
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter6|Kapittel 6]] (Under redigering)
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter7|Kapittel 7]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Epilogue|Epilog]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Author's Notes|Forfatterens notater]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Editor's Notes|Redaktørens notater]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Translator's Notes|Oversetterens notater og referanser ]]

===Volum 2 - ''Suzumiya Haruhis sukk'' / 第二巻: 涼宮ハルヒの溜息 ===
::*Fargeillustrasjoner
::*Prolog
::*Kapittel 1
::*Kapittel 2
::*Kapittel 3
::*Kapittel 4
::*Kapittel 5
::*Epilog
::*Forfatterens notater

===Volum 3 - ''Suzumiya Haruhis kjedsomhet'' / 第三巻: 涼宮ハルヒの退屈 ===
::*Fargeillustrasjoner
::*Prolog
::*Suzumiya Haruhis kjedsomhet
::*Bambusblad Rhapsody
::*Mystérique Varsel
::*Forlatt Øy Syndrom
::*Forfatterens notater

== Staff==

*Prosjektadministrator: ''Denverdrage''
*Prosjektveileder: ''Ingen''
=== Oversettere ===
'''ACTIVE'''
::*''[[Denverdrage]]''

'''A.W.O.L'''
::*''None''

'''M.I.A'''
::*''None''

'''K.I.A'''
::*''None''

=== Redaktører ===

Dette er prosjektets redigeringsteam.

'''ACTIVE'''
::*''[[Mikkbre]]''
'''A.W.O.L'''
::*''None''
'''R&R'''
::*''None''
'''M.I.A'''
::*''None''
'''K.I.A'''
::*''None''

== Overblikk over serien ==
* Volume 1 - ''The Melancholy of Suzumiya Haruhi'' / 第一巻: 涼宮ハルヒの憂鬱 (Publisert June 6, 2003, ISBN 4-04-429201-9)
* Volume 2 - ''The Sighs of Suzumiya Haruhi'' / 第二巻: 涼宮ハルヒの溜息 (Publisert September 30, 2003, ISBN 4-04-429202-7)
* Volume 3 - ''The Boredom of Suzumiya Haruhi'' / 第三巻: 涼宮ハルヒの退屈 (Publisert December 27, 2003, ISBN 4-04-429203-5)
* Volume 4 - ''The Disappearance of Suzumiya Haruhi'' / 第四巻: 涼宮ハルヒの消失 (Publisert July 31, 2004, ISBN 4-04-429204-3)
* Volume 5 - ''The Rampage of Suzumiya Haruhi'' / 第五巻: 涼宮ハルヒの暴走 (Publisert September 30, 2004 ISBN 4-04-429205-1)
* Volume 6 - ''The Wavering of Suzumiya Haruhi'' / 第六巻: 涼宮ハルヒの動揺 (Publisert March 31, 2005, ISBN 4-04-429206-X)
* Volume 7 - ''The Intrigues of Suzumiya Haruhi'' / 第七巻: 涼宮ハルヒの陰謀 (Publisert August 31, 2005, ISBN 4-04-429207-8)
* Volume 8 - ''The Indignation of Suzumiya Haruhi'' / 第八巻: 涼宮ハルヒの憤慨 (Publisert May 1, 2006, ISBN 4-04-429208-6)
* Volume 9 - ''The Dissociation of Suzumiya Haruhi'' / 第九巻: 涼宮ハルヒの分裂 (Publisert April 1, 2007, ISBN 978-4-04-429209-6)
* Volume 10 - ''The Astonishment of Suzumiya Haruhi'' / 第十巻: 涼宮ハルヒの驚愕 (Venter på kunngjøring, ISBN 4-04-429210-8)

[[Category:Alternative Languages]]

Suzumiya Haruhi ~Norwegian~

2008-07-17T19:17:03Z

81.167.18.51: /* Sammendrag */

Suzumiya Haruhi-serien er tilgjengelig på følgende språk:
*[[Suzumiya_Haruhi|English]]
*[[Suzumiya Haruhi_%7ESpanish%7E|Español (Spanish)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%28version_fran%C3%A7aise%29|Français (French)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%7E_Vietnamese_version|Tiếng Việt (Vietnamese)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%7E_Italian_Version|Italiano (Italian)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%7EBrazilian_Portuguese%7E|Português do Brasil (Brazilian Portuguese)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%7E_Indonesian_Version|Bahasa Indonesia (Indonesian)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_%7EPolski%7E|Polski (Polish)]]
*[[Haruhi Suzumiya (Saling Tagalog)|Wikang Tagalog (Tagalog)]]
*[[Suzumiya_Haruhi_Romanian|Romanian]]
*[[Судзумия_Харухи_%7E_Русская_Версия|Русский (Russian)]]
*[[GER_Suzumiya_Haruhi|Deutsch (German)]]

(Merk: Oversettelsens framgang varierer fra språk til språk.)

== Sammendrag ==

Noe annet enn din gjennomsnittelige japanske videregående-historie! Kyon er en førsteklassing på North High. Sittende bak ham er en intelligent, energisk og veldig lei Suzumiya Haruhi som introduserer seg med å ikke ha interesse for "normale mennesker" og at romvesener, tidsreisere, slidere og espere burde komme fram og melde seg hos henne. Hvorfor er hun så bestemt på ikke-mennesker? "Fordi mennesker ikke er no' morsomt i det hele tatt!" Kyon blir snart rullet inn i denne uvanlige jentas forsøk på å gjøre livet mer interessant, og finner fort ut at verden er mye mer utrolig enn Haruhi noensinne kunne vi vite.

== Oversettelse ==

=== Format Standarder ===
'''Hvert kapittel (etter redigering) må følge de godkjente punktene i retningslinjene nedenfor'''
*[[Format_guideline|General Format/Style Guideline]]
*[[Suzumiya_Haruhi:Guideline ~Norwegian~|Project Specific translation and format conventions Norwegian]]

==[[Suzumiya_Haruhi:Registration Page ~Norwegian~|Registrering]]==

'''Oversetterne blir bedt om å [[Suzumiya_Haruhi:Registration Page ~Norwegian~|registrere]] hvilke kapitler de jobber med''' (se [[Format_guideline#Translators|retningslinjene]] for bruk).

== Oppdateringer ==

*Mai 17, 2008
**'''Prosjekt startet'''

*Mai 18, 2008
**''' Lastet opp prologen og første kapittel'''

*Juni 8, 2008
**''' Lastet opp andre kapittel'''

*Juni 13, 2008
**''' Lastet opp kapittel 3'''

*Juni 20, 2008
**''' Lastet opp kapittel 4'''

*Juni 23 2008
**''' Lastet opp kapittel 5'''

*Juli 14 2008
**''' Selv i ferien kommer nå kapittel 6'''

== ''Suzumiya Haruhi'' serien, av [[Tanigawa Nagaru]] ==

===Volum 1 - ''Suzumiya Haruhis Melankoli '' / 第一巻: 涼宮ハルヒの憂鬱 ===
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Illustrations|Fargeillustrasjoner]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Prologue|Prolog]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter1|Kapittel 1]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter2|Kapittel 2]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter3|Kapittel 3]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter4|Kapittel 4]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter5|Kapittel 5]] (Under redigering)
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter6|Kapittel 6]] (Under redigering)
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Chapter7|Kapittel 7]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Epilogue|Epilog]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Author's Notes|Forfatterens notater]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Editor's Notes|Redaktørens notater]]
::*[[Suzumiya_Haruhi_%7ENorwegian%7E:Volume1_Translator's Notes|Oversetterens notater og referanser ]]

===Volum 2 - ''Suzumiya Haruhis sukk'' / 第二巻: 涼宮ハルヒの溜息 ===
::*Fargeillustrasjoner
::*Prolog
::*Kapittel 1
::*Kapittel 2
::*Kapittel 3
::*Kapittel 4
::*Kapittel 5
::*Epilog
::*Forfatterens notater

===Volum 3 - ''Suzumiya Haruhis kjedsomhet'' / 第三巻: 涼宮ハルヒの退屈 ===
::*Fargeillustrasjoner
::*Prolog
::*Suzumiya Haruhis kjedsomhet
::*Bambusblad Rhapsody
::*Mystérique Varsel
::*Forlatt Øy Syndrom
::*Forfatterens notater

== Staff==

*Prosjektadministrator: ''Denverdrage''
*Prosjektveileder: ''Ingen''
=== Oversettere ===
'''ACTIVE'''
::*''[[Denverdrage]]''

'''A.W.O.L'''
::*''None''

'''M.I.A'''
::*''None''

'''K.I.A'''
::*''None''

=== Redaktører ===

Dette er prosjektets redigeringsteam.

'''ACTIVE'''
::*''[[Mikkbre]]''
'''A.W.O.L'''
::*''None''
'''R&R'''
::*''None''
'''M.I.A'''
::*''None''
'''K.I.A'''
::*''None''

== Overblikk over serien ==
* Volume 1 - ''The Melancholy of Suzumiya Haruhi'' / 第一巻: 涼宮ハルヒの憂鬱 (Publisert June 6, 2003, ISBN 4-04-429201-9)
* Volume 2 - ''The Sighs of Suzumiya Haruhi'' / 第二巻: 涼宮ハルヒの溜息 (Publisert September 30, 2003, ISBN 4-04-429202-7)
* Volume 3 - ''The Boredom of Suzumiya Haruhi'' / 第三巻: 涼宮ハルヒの退屈 (Publisert December 27, 2003, ISBN 4-04-429203-5)
* Volume 4 - ''The Disappearance of Suzumiya Haruhi'' / 第四巻: 涼宮ハルヒの消失 (Publisert July 31, 2004, ISBN 4-04-429204-3)
* Volume 5 - ''The Rampage of Suzumiya Haruhi'' / 第五巻: 涼宮ハルヒの暴走 (Publisert September 30, 2004 ISBN 4-04-429205-1)
* Volume 6 - ''The Wavering of Suzumiya Haruhi'' / 第六巻: 涼宮ハルヒの動揺 (Publisert March 31, 2005, ISBN 4-04-429206-X)
* Volume 7 - ''The Intrigues of Suzumiya Haruhi'' / 第七巻: 涼宮ハルヒの陰謀 (Publisert August 31, 2005, ISBN 4-04-429207-8)
* Volume 8 - ''The Indignation of Suzumiya Haruhi'' / 第八巻: 涼宮ハルヒの憤慨 (Publisert May 1, 2006, ISBN 4-04-429208-6)
* Volume 9 - ''The Dissociation of Suzumiya Haruhi'' / 第九巻: 涼宮ハルヒの分裂 (Publisert April 1, 2007, ISBN 978-4-04-429209-6)
* Volume 10 - ''The Astonishment of Suzumiya Haruhi'' / 第十巻: 涼宮ハルヒの驚愕 (Venter på kunngjøring, ISBN 4-04-429210-8)

[[Category:Alternative Languages]]

Suzumiya Haruhi ~Norwegian~:Volume1 Chapter6

2008-07-17T17:43:30Z

81.167.18.51:

Kapittel 6

Som i går, fant jeg i dag enda et brev inne i skoskapet mitt. Hva er det med at folk leverer brev gjennom skoskap for tida?

Jeg hadde en annen følelse denne gangen, dog. Brevet var ikke brettet eller anonymt som forrige gang. På baksiden av konvolutten, som så ut som en av de elegante konvoluttene som kommer med shoujo-manga for spørreundersøkelser og slikt, var det et navn klart skrevet. Hvis øynene mine ikke bedro meg var jeg sikker på hvem sitt navn som var skrevet på det.

Asahina Mikuru.

Jeg plasserte straks konvolutten i lomma på jakka mi, og skyndte meg til mennenes toalett for å åpne den. Der, på et stykke papir med smilefjessymboler overalt,var det skrevet ned følgende ord.

Jeg skal vente på deg i klubbrommet i spisepausen.

Mikuru-chan

Etter gårsdagens begivenheter har mitt syn på livet, verden og virkeligheten selv gått gjennom en 360-graders salto som en akrobat.

Jeg vil aldri gå gjennom en sånn livstruende situasjon igjen.

Men jeg kunne ikke avslå denne. Tross alt er det Asahina som inviterte meg denne gangen! Selv om jeg ikke hadde noe bevis for å bekrefte at dette brevet virkelig hadde blitt skrevet av Asahina, tvilte jeg aldri på dens autensitet, fordi hun virket til å være den slags person som helst tyr til slike indirekte midler. Videre, bildet av henne som griper pennen sin mens hun oppspilt skriver på et søtt stykke papir passer henne virkelig. Hvis det er iløpet av lunsjen, burde også Nagato være i klubbrommet, skulle noe virkelig skje tipper jeg hun ville komme og redde meg.

Ikke kall meg en håpløs pyse er du snill. Jeg er bare en normal høyskolestudent tross alt.

Etter fjerde time ble jeg omringet av: Taniguchi, som stirret på meg med betydningsfulle øyne; Kunikida, som kom over med matpakken sin, og prøvde å invitere meg til å ha lunsj sammen; og Haruhi, som spurte om jeg ville gå med henne til personalrommet for å undersøke sannheten om Asakuras avreise. Uten å engang ha spist fra matpakken min, dro jeg med en gang til klubbrommet.

Det var bare mai, enda skinte allerede sola med sommerens klarhet. Sola var som en ekstra stor ovn som lykkelig utstrålte energien sin mot Jorda. Når sommeren endelig kommer blir Japan er naturlig sauna. Jeg kunne føle svetten krype seg inn i undertøyet mitt bare etter å gå et par skritt.

På tre minutter, ankom jeg døra til klubbrommet. Jeg banket på først.

”Kom inn er du snill.”

Det var Asahinas stemme, ingen tvil om det. Greit, jeg kunne slappe av og gå inn!

Da jeg gikk inn, fant jeg ut at Nagato ikke var der, og til min overraskelse, det var heller ikke Asahina.

Foran meg stod en langhåret jente som lente seg på vindusavsatsen som var vendt mot skolegården. Hun var ikledd en hvit bluse og et sort miniskjørt, mens føttene hennes flottet seg med et par tøfler laget for besøkende til skolen.

Da hun så meg, gikk hun henrykt mot meg og tok armene mine.

”Kyon-kun......lenge siden sist.”

Hun var ikke Asahina, likevel lignet hun veldig på Asahina, så mye at en lett ville forvekslet henne med Asahina selv. For å være ærlig, selv jeg ville ha trodd at hun var Asahina.

Likevel var hun ikke Asahina. Den Asahina jeg kjente var ikke høy, og ansiktet hennes var ikke så utvokst, ikke for å nevne at brystene under blusen hennes ikke kunne ha vokst en tredel over natten.

Uansett åssen jeg så, var jeg sikker på at personen foran meg, smilende mens hun holdt hendene mine, er i tyveårene, og ga en helt annen følelse enn fra den ungdomskole-aktige Asahina. Men hvorfor lignet hun så mye på Asahina?

”Unnskyld meg......”

Jeg tenkte plutselig på en grunn.

”Er du Asahina-sans......søster?”

Hun virket overrasket en stund, så smilte hun og blunket øynene sine, og ristet skuldrene sine. Selv smilet hennes var det samme.

”Hee hee, Jeg er meg!” sa hun.

”Jeg er Asahina Mikuru. Bare det at, jeg kom fra en enda fjernere tidslinje......Jeg har alltid ville møte deg.”

Jeg må ha sett veldig dum ut da. Visstnok, jeg kunne lett akseptere at Asahina sa hun var fra fremtiden. Da jeg så på skjønnheten som sto foran meg, innså jeg hvor vakker hun hadde blitt. Pluss, hun er høyere, noe som gjorde henne mer sexy. Jeg trodde aldri at hun skulle bli så vakker.

”Oh, du tror meg fremdeles ikke?”

Asahina i en sekretær-aktig bekledning sa uskikkelig.

”Da skal jeg gi deg bevis!”

Hun begynte straks å knappe opp blusen sin. Da hun åpnet den andre knappen, viste hun bysten sin til min forbauselse.

”Se, kan du se den stjerne-formede føflekken? Den er ikke satt på! Vil du røre den?”

Det var en stjerne-formet føflekk på det venstre brystet hennes, et attraktiv høydepunkt på den hvite huden, som utstrålte sjarm.

”Så tror du nå?”

Åssen skal jeg si det? Jeg husker ikke engang å ha noensinne sett om Asahina hadde en føflekk på brystet hennes eller ikke. Selv om jeg på en måte var tvunget til å se henne skifte da hun var kledd som en bunnyjente en stund siden, ville jeg ikke være så fokusert som til å legge merke til et så lite område. Mens jeg tenkte det ovenfor, sa den attraktive, modenlige Asahina,

”Det er rart. Hvis ikke du hadde fortalt meg at jeg hadde denne føflekken, ville jeg ikke ha merket det selv.”

Asahina ristet forvirret på hodet sitt, og så, som om hun innså noe, sperret øynene sine opp og hun rødmet kraftig.

”Eh......Å nei, Jeg bare......D...det er sant! Vi har fortsatt ikke......Hva skal jeg gjøre?”

Asahina la hendene sine over ansiktet og ristet voldsomt, hennes knapper på kravene fortsatt åpne.

”Jeg tok feil......Jeg...jeg beklager! Glem det jeg nettopp sa er du snill!”

Det er enklere sagt enn gjort. Oh og, kunne du være så snill å knappe opp? Jeg vet ikke helt hvor øynene mine burde være rettet mot lenger!

”Greit, Jeg vil tro deg nå. Akkurat nå kan jeg tro alt.”

”Unnskyld meg?”

”Oh ingenting, bare snakket til meg selv.”

Den ukjent-aldrende Asahina holdt fortsatt sitt røde ansikt i hendene sine da hun innså hva jeg stirret på, og knappet kjapt opp. Etter å ha satt seg ned ordentlig, hostet hun tørt og sa,

”Tror du virkelig at jeg har kommer fra fremtiden til dette tidsplanet?”

”Så klart. Hmm, hvis det er tilfellet, betyr det at det akkurat nå er to Asahinaer i denne verden?”

”Ja, den meg fra fortiden......akkurat nå sitter hun sammen med klassevenninnene sine og har lunsj i klasserommet.

”Vet den Asahina at du er her?”

”Nei, hun er min fortid tross alt.”

Jeg forstår.

”Siden jeg ville fortelle deg noe, ba jeg de høyere-opp om å la meg komme til dette tidsplanet. Og ja, jeg spurte i sted Nagato om å la oss være alene for nå.”

Hvis det er Nagato, tipper jeg at hun ikke engang ville vegre seg av å se denne Asahina.

”......Vet du hvem Nagato egentlig er?”

”Unnskyld, men det er hemmelighetstemplet informasjon. Oh, jeg innså at jeg ikke ahr sagt det på en lang stund nå.”

”Jeg hørte deg nettopp si det bare et par dager siden.”

”Du har rett.” sa Asahina mens hun slo hodet sitt og stakk ut tunga. Dette ser virkelig ut som noe Asahina ville gjøre.

Likevel begynte hun så se alvorlig ut.

”Jeg kan ikke bli her lenge, så jeg skal komme til poenget.”

Bare si det du vil si!

”Har du hørt om Snøhvit?”

Jeg så så den litt høyere Asahina. De svarte pupillene hennes så ut til å være litt fuktige.

”Vell, ja......”

”Uansett hvor fortvilende situasjonene du kommer til å møte fra nå av, håper jeg at du vil huske denne fortellinger.”

”Du mener den med syv dverger, den onde heksa og det forgiftede eplet?”

”Ja, fortellingen om Snøhvit.”

”Jeg opplevde noe fortvilende i går alt.”

”Nei...... det er mer alvorlig en det. Jeg kan ikke fortelle deg detaljene, men alt jeg kan si er at Suzumiya Haruhi også kommer til å være ved din side.”

Haruhi? Også ved min side? Du mener at både henne og jeg vil bli involvert i noe brysomt? Når? Hvor?

”......Kanskje Suzumiya-san ikke synes det er brysomt......men for deg og oss alle, er det et innviklet problem.”

”Du kan ikke fortelle meg detaljene......kan du?”

”Unnskyld, jeg kan bare gi deg hintene. Der er alt jeg kan gjøre.”

Den fullvoksne Asahina var så unnskyldende at hun nesen var på gråten. Ja, der er uttrykket Asahina ofte viser.

”Du mener fortellingen om Snøhvit?”

”Ja.”

”Jeg skal huske den.”

Etter å ha sett meg nikke, sa Asahina at hun fortsatt hadde litt tid igjen, så hun gikk rundt i klubbrommet nostalgisk, og kjærtegnet kostelig maidkostymet som hengte på klesstativet.

”Jeg pleide ofte å ha på meg denne. Nå ville jeg definitivt ikke tørre å ha på meg den.”

”Du virker til å cosplaye som en kontorjente nå da.”

”Hee hee, siden jeg ikke kan gå inn i uniformen min, måtte jeg kle ut som en lærer.”

Noen folk er bare født til å ha kostymer på dem.

”Siden vi snakker om det, hva annet fikk Haruhi deg til å ha på deg?”

”Jeg forteller jeg deg ikke, det er altfor flaut. Dessuten ville nok du oppdage det snart, er ikke det sant?”

Asahina gikk med tøflene sine og kom mot ansiktet mitt. Jeg oppdaget at øynene hennes var uvanlig fuktige, og ansiktet hennes litt rødt.

”Så jeg kommer til å gå nå!”

Asahina så på meg, ville fortsette men bestemte seg for å stoppe. Av å se henne skjelve og øyensynlig ville noe, kanskje jeg skulle gi henne et kyss. Akkurat da jeg skulle til å omfavne henne, rygget hun seg.

Asahina snudde rundt lett og sa,

”Til slutt har jeg enda en anmodning. Vær så snill å ikke kom altfor nærme meg.”

Hun sa det med et svakt sukk.

Jeg ropte kjapt ut til Asahina, som løp til døra, ”Jeg har et spørmål til deg!”

Asahina stoppet akkurat idet hun skulle til å åpne døra.

”Asahina-san, akkurat hvor gammel er du?”

Asahina snudde rundt, ristet håret sitt ut, og gav deretter et forførende smil, ”Hemmelighetstemplet informasjon~.”

Døra lukket seg så. Jeg kunne ikke ha gjort noe selv om jeg hadde fulgt etter.

Wow, jeg kunne neppe tro at Asahina ville se så hot ut når hun vokste opp. Så tenkte jeg plutselig på den første tingen hun sa. ”Kyon-kun......lenge siden sist.” Det kan bare bety en ting; Asahina hadde ikke sett meg på en lang stund.

”Ja, det ville gitt mening.”

Den fremtidige Asahina måtte sannsynligvis ha returnert til sin ikke-så-fjerne fortid, og deretter ha tilbrakt en par år der, før hun gjenforente med meg i denne tiden igjen.

Hvor lenge hadde er vært for henne? Utifra åssen hun hadde vokst ville jeg kanskje si fem år......eller til og med tre! Jenter forandrer seg en del når de går ut fra høyskolen. Min kusine var som det. Da hun gikk på høyskolen, hadde hun alltid vært en stille og skarp skolejente som ikke tiltrakk noe oppmerksomhet. Så da hun startet på universitetet, forvandlet hun seg fra en stygg larve til en vakker sommerfugl. Likevel, siden hun har vokst, er jeg enda mer forvirret over Asahinas sanne alder; jeg tror ikke hun er 17 i det hele tatt!

Jøss, jeg er sulten, jeg tror jeg skal gå tilbake.

”......”

Akkurat da kom Nagato Yuki inn med sitt vanlige velbevarte kalde ansikt, men siden hun ikke hadde på seg briller i dag, landet det nakne glanet hennes på meg.

”Hei, så du nettopp noen som så ut som Asahina, som gikk forbi?” sa jeg halvtspøkende.

”Jeg har sett Asahina Mikurus ulike tidklone denne morgenen alt.”

Nagato satte seg stille ned på setet sitt og plasserte deretter boka si på pulten og åpnet den.

”Hun er ikke her lenger, og har dratt fra denne tidsrammen.”

”Kan du reise gjennom tid også? Med den Data Eksistens tingen?”

”Jeg kan ikke. Dog, tidforflyttelse er ikke så vanskelig som en ville tro; det er bare det at mennesker enda har klart å begripe dens grunnleggende prinsipper. Tid er som rom; forflyttelse gjennom det er veldig enkelt.”

”Så kan du lære meg det?”

”Det er et konsept som ikke kan formidles gjennom tale, så du ville ikke forstå selv hvis jeg forklarte det.”

”Er det så?”

”Ja”

”Jeg synes det er altfor synd.”

”Altfor synd.”

Det var nyttesløst å prøve å snakke til en sånn vedaktig person, så jeg bestemte meg for å gå tilbake til klasserommet. Kanskje jeg fortsatt har tid til lunsj?

”Nagato-san, takk for det i går.”

Det vedaktige uttrykket hennes forandrer seg litt.

”Det er ikke nødvendig å takke meg. Asakura Ryoukos handlinger var mitt ansvar; jeg var uvøren med min overseelse.”

Skillet i håret hennes svingte svakt.

Prøvde hun å bøye og unnskylde seg til meg?

”Du ser definitivt søtere ut uten brillene dine.”

Hun svarte ikke.

Jeg ville skynde meg tilbake til klasserommet for å ha lunsjen min, men Haruhi var der og ventet på meg ved døra, og mine planer for å ha lunsj, forsvant ut av vinduet straks. Kunne det være skjebnen? Det virker som jeg har kommet til det punktet hvor en kan se gjennom all karma.

Haruhi, som ventet utålmodig i korridoren, skrek i en irritert tone,

”Hvor løp du til? Jeg trodde du ville være tilbake tidligere, jeg har ikke spist engang siden jeg ventet så lenge på deg!”

Hun låter ikke sint i det hele tatt, hun låter heller som de barndomskjærestene som geiper for å prøve å gjemme forlegenheten sin.

”Ikke stå der som en idiot! Følg meg!”

Haruhi tok en armlås fra wrestling på hånda mi og dro meg til en mørk trappeavsats.

Jeg er virkelig sulten du!

”Jeg har nettopp spurt ut Okabe i personalrommet. Lærerne visste bare om Asakuras overføring denne morgenen. Tidlig på morgenen ringe en som påstod å være Asakuras far, og sa at de måtte flytte grunnet en krisesituasjon. Og vet du hvor de skal flytte til? Canada! Hvordan kan dette være mulig? Der er altfor tvilsomt!”

”Å virkelig?”

”Etter det sa jeg at jeg var en god venn av Asakura, og ville spørre lærerne om jeg kunne kontakte henne i Canada.”

Vær så snill, du snakket nesten ikke med henne da hun fortsatt var rundt her.

”Og vet du hva lærerne sa? De sa at de ikke visste. Normalt hvis en skulle flytte, ville en ikke da legge fra seg kontaktdetaljene? Noe er rart her.”

”Nei, det er det ikke!”

”Så spurte jeg etter Asakura Ryoukos gamle adresse fra før hun flyttet. Jeg kommer til å dra dit og ta en titt etter skolen. Kanskje vi kan vinne noe der.”

Denne jenta hører aldri på hva andre folk sier, som vanlig.

Glem det, jeg kommer ikke til å stoppe henne. Den som kaster bort tida si til sist, ville være Haruhi, ikke meg.

”Du kommer også.”

”Hvorfor!?”

Haruhi blåste opp skuldrene sine, og deretter, som en drage som huffet og puffet før den fyrte av pusten sin, brølte hun i en lydstyrke som hele skolen kunne høre,

”FORDI DU ER ET MEDLEM AV SOS BRIGADEN!!!”

Innvilgende med Haruhis ordre vek jeg unna hektisk. Jeg gikk til klubbrommet for å fortelle Nagato om det siden verken jeg eller Haruhi skulle ha klubbaktiviteter i dag, og jeg fikk også Nagato til å videresende meldingen til Asahina og Koizumi når de kommer. Likevel visste jeg ikke om dette stille romvesenet ville gjøre ting mer komplisert, så bare for å bære sikker, jeg tok en tusjpenn og skrev på baksiden av en av flygebladene til SOS Brigaden,

”Det er ingen aktiviteter i dag for SOS Brigaden. - Haruhi”

og festet den notatet til døra.

Jeg kan legge Koizumi til side, i det minste kan Asahina spare seg med å måtte skifte til maidkostymet sitt

Takket være alt dette, ringte skoleklokka for den femte timen før jeg kunne spise noe som helst. Så det var ikke før til etter neste pause jeg kunne spise.

Jeg ville løyet hvis jeg sa at jeg aldri hadde villet gå skulder mot skulder med en jente etter skolen akkurat som i de idoldramaene. Men selv om denne drømmen nå har blitt virkelighet er jeg langt fra lykkelig. Hva er det som skjer?

”Sa du nettopp noe?”

Spurte Haruhi mens hun gikk ved min venstre side, skrittet med store skritt mens hun bar et stykke notatpapir. Jeg tolket automatisk spørsmålet som ”Har du et problem?”

”Niks, ingenting i det hele tatt.”

Vi gikk ned kollen og fulgte jernbanesporet. Et stykke lengre videre ligger Koyouen Stasjon.

Vi begynte å nærme oss Nagatos hjem, likevel trodde jeg aldri at Haruhi også gikk mot det stedet. Vi ankom så foran en gjenkjennelig, helt ny boligblokk.

”Asakura ser ut til å ha bodd i Rom 505.”

”Ikke rart.”

”Hva mener du med ’ikke rart’?”

”Nei, ingenting, Å ja, åssen forventer du at vi skal gkomme inn? Se, selv porten er låst.”

Jeg pekte på nummertastene på intercomen og sa,

”Du må taste inn riktig kode for å åpne døra. Kan du den?”

”Niks, vi kommer til å utholde en forlenget kamp i denne situasjonen.”

Hva er det du prøver å vente på forresten? Akkurat etter at jeg tenkte på hvor lang tid det kom til å ta, ventet vi ikke lenge. I dette øyeblikket åpnet en middelaldrende dame porten fra innsiden. Hun som så ut til å skulle dra å kjøpe noen dagligvarer. Hun så på oss en stund med et spørrende blikk og gikk så vekk. Haruhi skyndte på for å holde porten åpen før den skulle til å stenge.

Dette virker ikke klokt i det hele tatt.

”Skynd deg!”

Deretter ble jeg dratt slik inn i inngangshallen, og så gikk vi inn i heisen, som tilfeldigvis hadde stoppet i førsteetasje. Det er grunnleggende etikette å kikke stille på etasjenummerene mens en tar heisen......

”Den Asakura......”

Men Haruhi ser ikke ut til å gjenkjenne eksistensen av en slik etikette.

”......Det er mange andre mistenkelige ting om henne. Hun ser ikke ut til å ha gått på den lokale ungdomskolen også.”

Vel, så klart.

”Jeg gjorde noe research og fant ut at hun ble overført til North High fra en annen by. Dette er altfor mistenkelig! North High er ikke noen berømt skole eller noe, bare en normal lokal høyskole. Hvorfor ville hun gå gjennom så mye anstrengelser bare for å gå på denne skolen?”

”Vet ikke.”

”Likevel bor hun nær skolen, og det er av de leilighetene som er betalt med cash og ikke med lån. Prisen må være sinnssyk høy. Har hun pendlet med tog hele veien til sin ungdomskole som er utenfor byen hele denne tiden?”

”Jeg fortalte deg at jeg ikke vet.”

”Ser ut som det er nødvendig å finne ut når Asakura begynte å bo her.”

Heisen stoppet i femteetasje. Vi sto stille og så på døra til Rom 505. Navneskiltet på døra hadde blitt fjernet, og indikerte at det var en tom leilighet. Haruhi dreide på dørhåndtaket, men som forventet, den er låst.

Haruhi krysset armene sine, og spekulerte ut åssen hun skulle komme seg inn i leiligheten for å undersøke, mens jeg sto og prøvde å ikke gjespe. Dette er totalt bortkasta tid.

”La oss finne dørvakt!”

”Jeg tror ikke han vil låne oss nøkkelen.”

”Nei, jeg tenkte å spørre han om når Asakura bodde her.”

”Glem det, la oss gå hjem! Hva kan vi gjøre enda vi visste det?”

”Nei.”

Vi tok heisen ned og returnerte til førsteetasje, og gikk til dørvaktas post i inngangshallen. Det så ikke ut til å være noen bak glasspanelet, men da vi trykket på summeren ved panelet, dukket det opp en gammel mann med hvitt går.

Haruhi begynte å bombardere den gamle mannen med spørsmål før han engang kunne snakke.

”Unnskyld meg, men vi er venner av Asakura-san. Hun sa plutselig at hun skulle flytte uten å legge igjen sin adresse engang, og vi vet ikke hvordan vi skal kontakte henne. Kunne vi spørre deg hvis du vet om hvor hun flyttet til? Og, kunne vi vite når Asakura-san begynte å bo her?”

Idet jeg ble forbløffet over at Haruhi faktisk kunne bruke et sånt vanlig, høflig språk, virket den gamle mannen som om han hørte dårlig for han fortsatte å svare med, ”Hva?”, ”Igjen?”, også videre. Til tross for dette klarte Haruhi fremdeles å få ut av mannen at han også var overrasket over Asakuras plutselige flytting. (Jeg så ikke engang flytterne komme, likevel var alle møblene i leiligheten borte. Det gir meg fortsatt gåsehud.) Og at Asakura flyttet inn for tre år siden. (Jeg husker den pene vesle jente gi meg en boks med søtsaker den dagen!) Også, istedet for å betale delvis, virket det som om leiligheten ble betalt i den eneste betaling med cash. (Jeg tipper at de måtte være veldig rike!) Wow! Du kan bli en detektiv om dette fortsetter!

Den gamle mannen virker fornøyd med å kunne snakke til en ung jente som Haruhi.

”Når jeg tenker på det, selv om jeg ofte så den pene unge damen, husker jeg ikke å ha noensinne sett foreldrene hennes.”

”Jeg husker at den vesle damen het Ryouko. Et slikt elegant navn for en jente.”

”Jeg som håpet på at hun i det minste ville si farvel......det er synd. Å ja, du er ganske pen også!”

Da den gamle mannen begynte å snakke om liknende ting, bestemte Haruhi seg for at hun ikke lenger kunne presse ut mer informasjon fra ham, så hun bestemte seg for å høflig bukke dypt til ham og sa, ”Tusen takk for din hjelp.”

Hun gjorde så en anmodning til meg om å dra. Det er ikke nødvendig å mase på meg i det hele tatt, siden jeg allerede var klar til å følge henne og forlate denne boligblokka.

”Hei, du, den frøkenen kommer til å bli en pen dame, vær sikker på at du ikke gir slipp på henne!”

Den gamle gammen snakket tydeligvis sludder. Det jeg var bekymret over var hva slags forferdelig reaksjon Haruhi, som hadde overhørt det, ville få. Men hun fortsatte stille å flytte seg fremover, og jeg forble stille også. Et par skritt fra inngangshallen snublet vi borti Nagato som hadde med seg sekken sin og noen plastikkposer fra noen dagligvarebutikker. For Nagato, som ofte ville være i klubbrommet og lese boka si helt til skolen stengte, å være her, betydde det at også hun hadde dratt fra skolen etter meg.

”Ah! Kan du være at du også bor her? For en tilfeldighet!”

Nagato nikket med det med bleke ansiktet sitt. Vær så snill, hvordan kan dette være en tilfeldighet?

”Har du hørt noe om Asakura?”

Hun ristet på hodet.

”Jeg ser. Hvis du får høre noe om Asakura, husk å fortell det til meg.”

Hun nikket på hodet.

Jeg la merke til noen matbokser og grønnsaker i posen fra dagligvarebuttikkene og tenkte, så hun kan spise tross alt!

”Hva skjedde med brillene dine?”

Nagato svarte ikke direkte på spørsmålet, bare så stille på meg. Jeg fikk litt panikk av å bli sett slik på av henne, mens Haruhi, som ikke forventet at hun skulle svare i det hele tatt, trakk simpelt på skuldrene og gikk vekk uten å snu hodet sitt. Jeg løftet armen min og vinket farvel til Nagato.

Idet vi gikk forbi, hvisket Nagato, ”Vær forsiktig.”

Vær forsiktig med hva nå? Idet jeg skulle til å snu meg og spørre henne, hadde Nagato entret boligblokka.

Jeg fulgte etter Haruhi, som gikk meningsløst langs jernbaneskinnene, og forble to til tre skritt bak henne. Vi ville komme lengre vekk fra huset mitt hvis vi fortsatte denne veien, så jeg spurte om hvor vi gikk.

”Ingensted spesielt.” Svarte hun.

Så kikket på baksiden av Haruhis hode og sa, ”Så kan jeg gå hjem nå?”

I dette øyeblikket, stoppet Haruhi å gå, og så ut som om hun skulle til å falle forover. Så så hun på med med et ansikt like blekt som Nagatos.

”Har du noensinne fått følelsen av at du bare en en liten spiker på denne jorden?”

Hun fortsatte, ”Det har jeg, og jeg vil aldri glemme det.”

Haruhi sto ved jernbaneskinnene, unnskyld, jernbaneveien og begynte å snakke.

”Da jeg var i sjette klasse gikk jeg med familien min for å se et baseballkamp. Jeg var ikke egentlig interessert i baseball, likevel gikk jeg dit, og jeg fikk et sjokk siden var folk overalt jeg så. Folka på en motsatte siden av stadion var som små riskorn i konstant bevegelse. Jeg trodde at hele nasjonen hadde samlet seg på denne stedet da. Så jeg spurte faren min om hvor mange folk det var på stadion. Faren min sa at siden det var fullt i dag, var det kanskje rundt femti tusen?

”Etter kampen var veiene pakket med folk. Jeg ble overveldet av å se alt dette. Det var så mange folk her, likevel var de bare en liten del av hele nasjonen. Jeg leste i geografiklassen at Japan hadde en befolkning på hundre millioner, så jeg gikk hjem og gjorde noe regning med kalkulator, og fant ut at den femti fusen bare var en av to tusen av den totale befolkningen. I det øyeblikket ble jeg overveldet igjen. Jeg var bare en liten del av så mange mennesker på stadion, og så mange folk var bare en av to tusendel av hele nasjonen.

”Før det følte jeg meg alltid spesiell. Jeg var lykkelig med min familie, og jeg følte at jeg var sammen med verdens mest interessante folk i klassen min. Likevel, fra den tiden av, innså jeg at ting ikke var slik. Erfaringene jeg hadde på skolen som jeg trodde var de lykkeligste ting i verden, viste seg å eksistere på hver skole. For hele nasjonen var ikke dette noe spesielt. Da jeg oppdaget det mistet hele verden rundt meg fargene dens. Jeg pusser tennene og går til sengs, så våkner jeg og spiser frokost. Du ser disse tingene overalt.

”Jeg fant det ekstremt kjedelig da jeg innså at alle disse tingene var en del av en persons ordinære liv. Jeg tror at siden det er så mange folk i verden, må det være noen som lever en ekstraordinært, spennende liv. Men hvorfor er ikke den personen meg?

”Før jeg gikk ut fra grunnskolen, tenkte jeg på alt om det. Så da jeg startet på ungdomskolen bestemte jeg for å forandre meg. Jeg ville la verden vite at jeg ikke er en jente som bare vil sitte og vente. Jeg tror jeg prøvde mitt beste, men alt er det samme som det alltid har vært. Og nå går jeg på høyskolen, og håper fremdeles på at noe skal forandres.”

Haruhi sa dette uten en pause, som om hun ga en tale under en debatt. Da hun ble ferdig ga hun uttrykket av å angre på at hun noensinne sa alt dette, og så på himmelen i angst. Et tog passerte hurtig forbi oss. Takket være all den rumlende lyden fikk jeg tid til å overveie om jeg skulle fortsette å spørre, eller om jeg skulle finne noe filosofisk for å tilfredsstille Haruhi.

Jeg så toget legge bak seg Dopplereffekten sin og sa, ”Er det så?”

Jeg følte meg dårlig av å bare komme opp med et sånt enkelt svar.

Haruhi brukte hendene sine til å holde håret, som hadde blåst opp av det passerende togets drag, nede, og sa, ”La oss gå!”

Etter det, gikk hun mot hvor vi kom fra. Selv om jeg kunne komme hjem raskere hvis jeg fulgte etter hvor Haruhi gikk, var det som om ryggen hennes stille fortalte meg ”Ikke følg etter meg!”, så jeg ble der jeg var og så Haruhi gå helt til hun forsvant fra synet mitt.

Akkurat hva i helvete har jeg gjort hele tiden?

Da jeg kom hjem, fant jeg Koizumi ventende ved døra.

”Hei.”

Smilet så litt falskt ut for å prøve hilse en gammel venn. Han vinket hjertelig til meg, ikledd uniformen sin og bærende på bagen sin, øyensynlig kommet hjem fra skolen.

”Jeg vil holde løftet som jeg inngikk med deg tidligere. Det er derfor jeg har ventet på deg. Jeg trodde aldri du ville komme tilbake så kvikt!”

Koizumi fortsatte med sitt alltid-tilstedeværende smil,

”Kan jeg forsinke deg et øyeblikk? Jeg ville likt å ta deg med til et sted.”

”Noe å gjøre med Suzumiya?”

”Det har noe å gjøre med Suzumiya-san.”

Jeg åpnet døra og la bagen min ved inngangsrommet. Deretter etter å ha fortalt søstera mi, som akkurat hadde kommet ut, at jeg kom til å være litt sen i natt, gikk jeg tilbake til Koizumi.

Et par minutter senere, tok vi en kjøretur.

Koizumi flagget ned en taxi som stappet ved huset mitt, så kjørte vi langs hovedveien østover. Koizumi ba føreren å kjøre til en stor by på utsiden av prefekturet. Det ville være billigere å dra med tog, men siden Koizumi betaler, brydde jeg meg egentlig ikke.

”Ja, hva var løftet du sa du ville holde?

”Sa ikke du at du ville se bevis for mine esperkrefter? Nå er sjansen, det er derfor jeg ville at du skulle komme!”

”Er det nødvendig å reise så langt?”

”Ja. Jeg kan bare bruke kreftene under på spesifikke områder og omstendigheter. Stedet vi drar til nå passer inn i disse forholdene.”

”Tror du fremdeles at Haruhi er Gud?”

Koizumi, sittende sammen med meg bakerst, kikket sidelengs på meg.

”Har du noensinne hørt om det Antropiske Prinsipp?”

”Aldri hørt om det.”

Koizumi sukket og smilte igjen,

”I bunn og grunn, det er en teori som ’hvis noe må være sant for at vi, som mennesker, skal kunne eksistere, så er det sant ganske enkelt fordi vi eksisterer.’”

Jeg forstår det ikke.

”Universet eksisterer simpelt fordi det er der for oss å observere. Med andre ord, den intelligent livsformen kjent som mennesker lærte om eksistensen av universet gjennom å observere hvordan universet var formet ved oppdagelsen av de fysiske lover. Hvis mennesker ikke hadde utviklet seg til det nåværende nivået, så ville observasjon være umulig, og de ville aldri lært om eksistensen av universet.

Dette betyr at om universet eksisterer eller ikke, for et menneske som ikke har utviklet seg helt, ville det ikke gjort særlig forskjell. Det er på grunn av tilstedeværelsen av oss full-utviklede mennesker at eksistensen av universet er bredt akseptert. Dette er tankemetoden fra menneskers synsvinkel.”

”For en merkelig måte å tenke på! Jeg mener, universet eksisterer uavhengig av om mennesker eksisterer eller ikke.”

”Du har rett. Det er derfor det Antropiske Prinsipp ikke er helt vitenskapelig, bare en filosofisk måte å tenke på. Derimot, noe interessant kommer ut fra denne teorien.”

Taxien stoppet ved et rødt lys, føreren så bare fremover, og gadd ikke å snu rundt mot oss.

”Hvorfor kom universet til å være i en tilstand passende for menneskelig beboelse? En liten forandring i gravitasjonskonstanten ville bety et komplett forskjellig univers fra den vi er i.

Andre sett med lover som Plancks Konstant eller atomiske molekylers masseforhold ser ut til å være designet især slik at mennesker kan leve i denne universet. Finner du ikke dette utrolig?”

Jeg følte ryggen min klø. Dette er fordi tingene Koizumi sa lød som en av de retoriske flygebladene gitt ut av de nylig opprettede religionene hvis grunnleggingsprinsipp er basert på vitenskapelige teorier.

”Slapp av! Jeg tror ikke på eksistensen av en Allmekig Gud, eller den Ultimate Skaper som laget menneskene. Mange av mine kamerater tror det samme også. Likevel er det en ting som bekymrer oss.”

Bekymret av hva?

”Tingene vi gjør. Er de like tåpelige som en klovn som står på hendene ved kanten av en klippe?”

Uttrykket på ansiktet mitt akkurat nå var sannsynligvis ganske rart, ellers ville ikke Koizumi ha ledd så kraftig som en høne som klukket vekk.

”Jeg tullet!”

”Jeg vet virkelig ikke hva i helvete du snakker om.”

Jeg ville virkelig fortelle ham, jeg har ikke tid til å leke noen dumme skøyerstreker med deg. Kan du slippe meg av? Sjåfør, har du noe imot å snu rundt? Hvis mulig ville jeg foretrukket den siste.

”Jeg bruker bare det Antropiske Prinsipp som en sammenligning. Vi har fremdeles ikke rørt ved temaet om Suzumiya-san.”

Dette er altfor rart! Hvorfor er du, Nagato og Asahina så forelsket i Haruhi?

”Jeg tror hun er en veldig karismatisk person. La oss legge det til side nå, husker du fremdeles at jeg sa at denne verden sannsynligvis har blitt skapt av Suzumiya-san?”

Jeg likte ikke hva han sa, men jeg husker at det har blitt sagt.

”Hun har evnen til å realisere drømmer.”

Kan du ikke være så avgjørende?

”Jeg kan ikke tenkte som det, fordi akkurat nå går verden mot Suzumiya-sans ønsker.”

Hvordan er det mulig?

”Suzumiya-san trodde alltid at romvesener eksisterte, det er derfor Nagato Yuki dukket opp. Liknende ville hun møte tidsreisere, så Asahina Mikuru dukket opp også. Og jeg dukket også opp foran henne av samme grunn”

”Og hvordan vet du det?”

”Det var tre år siden......”

Tre år siden igjen! Jeg er syk at å høre alt det!

”En dag innså jeg plutselig at jeg var i besittelse av spesielle krefter, og av en eller en annen grunn, forsto jeg helt hvordan man bruker denne kraften. Samtidig oppdaget jeg også at andre som meg også fikk kreftene sine vekket og at disse kreftene ble gitt av Suzumiya-san. Jeg kan ikke gå inn på detaljene, så alt jeg kan si er at jeg vet disse tingene, skjønt jeg kan ikke forklare dem.”

”Greit, selv om jeg tror at du har disse kreftene tror jeg fortsatt ikke Haruhi kan ha sånne krefter.”

”Ikke vi heller. En skolejente som har evnen til å forandre – unnskyld, jeg tippet det burde være mer som evnen til å lage verdener, huh? Det skumle er at denne jente nå finner verden hun lever i for kjedelig.”

”Hvorfor det?”

”Sa ikke jeg det før? Hvis hun kunne skape verdener av egen vilje, så kunne kun naturligvis få denne verdenen til å forsvinne uten et spor og rekonstruere den etter ønskene sine. Så, bokstavelig sett, ville verden ha kommet til slutten. Vi kan ikke bestemme om denne teorien er korrekt eller ikke; hvem vet, verdenen som vi tror er unik, har sannsynligvis blitt omskapt flere ganger før alt.”

Jeg har overbrukt ordet ”utrolig” så mye nå at jeg trenger en synonomsordbok.

”Hvis det er tilfellet, hvorfor forteller du bare ikke Haruhi hvem du egentlig er? La henne vite at espere virkelig eksisterer. Hvis hun visste, tror jeg hun ville bli lykkelig. Kanskje da ville hun ikke prøve å ødelegge denne verden!”

”Det ville da satt frem et større problem. Hvis Suzumiya-san trodde at eksistensen av espere var en veldig normalt ting, sa ville hele verden bli som det. Alle fysikkens lover ville bli fordreid: Den Molekylære Konstant, Den Andre Termodynamiske Lov, og resten av universet ville synke i kaos.”

”Det er noe jeg ikke forstår.” fortsatte jeg, ”Jeg husker deg si at det var Haruhis lengsel etter å møte romvesener, tidsreisere og espere som fikk deg, Nagato-san, og Asahina-san til å dukke opp foran henne?”

”Ja.”

”Hvis det er sant, så hvorfor har ikke Haruhi oppdaget det ennå? I kontrast, det er bare du og meg som vet alt, er ikke det litt rart?”

”Du finner det usammenhengende? Det er det egentlig ikke; den egentlige uoverensstemmelsen er i Suzumiya-sans hjerte.”

Kan du ikke si noe som jeg kan forstå er du snill!?

”Med andre ord, hun håper på at eksistensen av romvesener, tidsreisere, og espere. Den alminnelige fornuften hennes derimot forteller henne at disse tingene ikke eksisterer, og dette skaper en kognitiv dissonans. Selv om hun kan være eksentrisk i oppførsel og talemåte, er tenkningen hennes fremdeles ikke forskjellig fra en ordinær person. Den stormende entusiasmen hennes har sakte roet seg ned iløpet av de siste månedene, og vi er glade av å se henne stabilisere seg, likevel har en tornadoliknende forandring skjedd plutselig.”

”Og hvorfor det?”

”Det er alt på grunn av deg.”

Koizumi hevet leppene sine,

”Hvis ikke du hadde gitt Suzumiya-san noen rare ideer, ville vi fortsatt observere henne bak scenene akkurat nå.”

”Hva har jeg gjort!?”

”Det var du som oppmuntret henne til å lage den rare klubben. Alt på grunn av en samtale hun hadde med deg, kom hun opp med ideen om å lage en klubb for å samle alle mystiske personer. Så du må bære fullt ansvar for alt dette. Det er på grunn av deg at de tre gruppene mest bekymret for Suzumiya-san nå har samlet seg sammen.”

”......Det er en urettferdig anklagelse!” jeg forsvarte meg selv uoverbevisende.

Koizumi smilte bare og fortsatte, ”Men det er ikke den eneste grunnen.”

Han stoppet å snakke etter å ha sagt dette. Idet jeg skulle til å si noe, sa føreren plutselig, ”Vi er her.”

Bilen stoppet og døra åpnet seg. Jeg skrittet ut i den stappfulle gata med Koizumi. Selv om føreren kjørte av sted uten å engang kreve noen takst, var jeg ikke overrasket i det hele tatt.

Hvis folka i dette området ville dra på shopping, ville dette være stedet for dem til å gjøre det. Dette er et typisk lokal metropolis med jernbaneveksling, i tillegg til all fagbutikker og kompleks arkitektur av alle typer. Solnedgangen badet den travle gate full av fotgjengere i en glødende farve. Når lysene i veikrysset foran ble grønne, ble veien okkupert av en sjø av folk på et øyeblikk. Vi var separert for en stund av denne bølgen etter at vi gikk vekk fra fortauet.

”Hva er det som du ville vise meg ved å ta meg hit?”

Koizumi, som gikk sakte ved zebrakryssingen, så foran seg og sa, ”Det er fortsatt tid for deg til å ombestemme deg!”

”Jeg er her uansett alt, så kom til det.”

Koizumi, som gikk ved siden av meg, grep plutselig hånda mi. Hei, hva er du du tror du gjør!? Det er ekkelt!

”Unnskyld meg, men kan du være så snill å lukke øynene dine for en stund? Det vil ikke ta lang tid.”

Jeg vek unna for å forhindre en pendler i å dunke borti meg. De grønne lysene begynte å blinke.

Greit! Jeg lukket tjenestevillig øyene mine. Jeg kunne fortsatt høre de mange forskrittene på gata, bilmotorene brøle, den endeløse pratingen, og all slags type lyder.

Under Koizumis veiledning, gikk jeg fram et skritt, to skritt, tre skritt, og deretter stoppet jeg.

”Du kan åpne dem nå.”

Jeg åpnet sakte øynene.

Hele verden falt i en gråtone.

Det var virkelig mørkt. Jeg kunne ikke hjelpe meg, men løftet hodet mitt mot himmelen. Den glødende, oransje sola var ingensteds å se, og himmelen var dekket av en dystre, grå skyer. Var disse egentlig skyer? Den feilfrie mørke horisonten strakk seg engeløst foran i alle retninger. Den eneste tingen som stoppet denne verden fra å helt falle i mørke var lyset som nå og da skinte gjennom, og erstattet den fra den klare sola, noe som skapte en svak glød i den grå himmelen.

Det var ingen folk i det hele tatt.

Men unntak av Koizumi og jeg, stående i midten av et lyskryss, hadde den travle folkemassen som var her før, nå forsvunnet uten et spor. I det enorme mørket, blinket bare trafikklysene, byttet til rødt, mens det andre sett av trafikklys forandret seg til grønt, likevel var det ikke et eneste kjøretøy på gata. Det var så stille at en kanskje ville undre seg over om jorda hadde stoppet å snurre den også.

”Vi befinner oss nå i en sprekk innen en kryssdimensjonal forkastningssone; denne er en Forseglet Virkelighet, et sted som er helt isolert fra den verden vi lever i.”

Koizumis stemme ble spesielt klar i stillheten.

”Senteret for dette veikrysset faller rett ved ”Veggen” av denne Forseglede Virkeligheten. Se, akkurat som det.”

Koizumis utstrakte arm stoppet i løse lufta, som om den ble blokkert av noe. Jeg prøvde å gjøre det sammen og strakk ut armen min mot den retningen; det føltes som å røre på kaldt vaskede grønnsaker. Hendene mine dyttet gjennom overflaten av en elastisk, usynlig vekk, men jeg kunne ikke utvide noe lengre enn ti centimeter.

”Denne Forseglede Virkeligheten har en radius på fem kilometer. Vanligvis er det umulig å komme seg inn ved bruk av normale fysiske metoder. En av mine krefter er evnen til å komme meg inn i slike rom.”

Som en stående bambusstang skinte ikke et eneste lys fra bygningene rundt. Butikkene innen shoppingdistriktet var alle mørke på innsiden, med bare gatelysene svakt flakkende.

”Hvor er dette stedet?”

Nei, spørsmålet skulle være ”Hvilken dimensjon er dette?”

”Jeg skal forklare mens vi beveger oss videre,” sa Koizumi skjødesløst,

”Jeg er ikke helt sikker på detaljene, men dette er en dimensjon som befinner seg ikke så langt fra vår......La oss si det på dette måten, en kryss-dimensjonal forkastning dukket opp akkurat der borte, og vi har kommet oss inn gjennom en sprekk. Akkurat nå holder fortsatt verden utenfor med dens dagligliv. Det er nesten umulig for normale mennesker å tilfeldigvis dumpe borti denne verden.”

Vi krysset gaten. Koizumi gikk i en retning som han allerede hadde bestemt.

”Forestill deg en omvendt bolle-liknende, egg-formet dimensjon, og dette stedet er dets interiør.”

Vi gikk inn i en mange-etasjers boligblokkkompleks, men ikke en eneste person kunne bli sett, ikke engang et fnugg av støv.

”Forseglede Virkeligheter forekommer tilfeldigvis. Noen ganger dukker den opp en gang på noen dager, og noen ganger dukker den opp en gang på flere måneder. Likevel er en ting sikkert...”

Vi klatret opp trappene selv om det var mørkt inne. Hvis jeg ikke hadde nært fulgt Koizumi, ville jeg ha snublet.

”Hver gang Suzumiya-san er i en mentalt ustabil tilstand, vi dette rommet dukke opp.”

Vi ankom taket av boligblokka.

”Men en gang en Forseglet Virkelighet dukker opp, vil jeg klare å føle det; det kan også mine kompanjonger. Hvordan vet vi det? For å være ærlig vet vi ikke hvordan. Hver eneste gang, vet vi bare når og hvor en Forseglet Virkelighet skal forekomme, og åssen vi skal trenge gjennom det. Jeg kan ikke beskrive denne følelsen med ord.”

Jeg holdt på gjerdet på taket og kikket mot himmelen; ingen bris kunne bli følt.

”Du brakte meg hit for å se dette? Det er nesten ikke noen her!”

”Nei, den virkelige tingen kommer etter dette. Det holder på å starte.”

Slutt å spøk! Men Koizumi latet som om han ikke merket mitt ubehagelige uttrykk.

”Mine evner er bare å merke Forseglede Virkeligheter og trenge gjennom dem. For å være årlig kan jeg til og med merke Suzumiya-sans mentale tilstand. Denne verden er som en blemme laget fra skjelvene fra Suzumiya-sans ustabile emosjonelle tilstand, og jeg er den medisinen som er designet for å kurere blemmene.”

”Din sammenlikning er jammen vanskelige å forstå.”

”Folk forteller meg det ofte. Uansett, du er ganske utrolig! Du ser ikke ut til å frike ut av synet av alt dette i det hele tatt.”

I dette øyeblikket forsvant bilder av Asakura uten et spor og en fullvoksen versjon av Asahina glimtet i hodet mitt; jeg har altfor mange av disse erfaringene alt.

Plutselig løftet Koizumi hodet sitt og kikket langt unna.

”Ser ut som det har begynt. Snu deg og titt bak deg.”

Jeg så det.

Stående mellom de høye bygningene i det fjerne var en glødende blå kjempe.

Det var høyere enn en 30-etasjers bygning med et hode. Dens tynne, dyp blåtonede figurer så ut til å inneholde en slags materie som tillot den å gløde fra innsiden. Siden det var altfor mørkt kunne jeg ikke oppfatte dens kontur, med unntak av øyene og munnen, som virker litt mørkere, dens ansikt så ikke ut til å ha andre trekk.

Hva i all verden er det?

Kjempen løftet sakte armen dens og svingte den ned som en øks.

Bygningen ved siden av ble knust i to, deretter som i sakte film, falt betongen, ledningene, og ruinene ned på bakken og lagde et øredøvende brak.

”Vi tror dette er en manifestasjon av Suzumiya-sans frustrasjon. Hver gang hennes indre konflikter når en viss grense, vil denne kjempen dukke opp og ødelegge alt rundt den for å lindre presset, men kan kan ikke tillate denne tingen å gjøre som den vil i vår virkelighet, ellers ville den forårsake vidstrakt ødeleggelse. Det er derfor denne Forseglede Virkeligheten blir skapt, slik at den kan volde sin ødeleggelser inne. Gir det mening?”

Hver eneste gang den glødende kjempen veivet armene sine ville bygningene bli kuttet i to og kollapse. Kjempen ville så fortsette fremover, og tråkke på ruinene. Overraskende kunne jeg bare høre lyden av bygningene kollapse, men ikke kjempens skritt.

”Ifølge fysikkens lover skulle det være umulig for en kjempe som han å være i stand til å stå, grunnet dens vekt. Likevel er han i stand til å fritt bevege seg rundt i en vektløs tilstand. Selv om det å ødelegge en bygning involverer en forandring i molekylær struktur, ser det ikke ut som om disse reglene gjelder for ham. Ikke engang en hær ville være i stand til å stoppe ham.”

”Så skal vi bare la ham gjøre som han vil?”

”Nei, og der er derfor jeg eksisterer. Se over der er du snill.”

Koizumi pekte mot kjempen. Jeg kikket der hvor han pekte og merket et par glødende røde prikker, som ikke var der før, fly rundt kjempen. Sammenliknet med det store blå kjempen var de røde prikkene som sesamfrø. Det var fem av dem totalt, men fordi de fløy så fort, kunne ikke mine øyner holde tritt med dem. Som satellitter roterte de rundt kjempen som for å prøve å stoppe kjempen fra å bevege seg videre.

”De er mine kompanjonger, som, som meg, har fått deres krefter fra Suzumiya-san, krigere med ansvar får å jakte på disse kjempene.”

De røde prikkene smatt dyktig unna kjempens angrep med armen mens de skiftet flygebanen sin kvikt og angrep kjempens kropp. Kjempen kropp så ut til å være lagd av gass siden de røde prikkene simpelt fløy gjennom den.

Dog, kjempen virket til å være likegyldig med de røde prikkenes angrep og hevet armen sin igjen for å knuse en annen varehusbygning.

Uansett hvordan de røde prikkene angrep, så det ikke ut til at kjempen skulle stoppe. Røde laserliknende stråler brøt seg gjennom kjempens kropp uten stans, men siden jeg var for langt unna, kunne jeg ikke beregne hvor mye skade den hadde utholdt. En ting var sikkert; de røde strålene laget ikke noen hull i kjempens kropp.

”Så, jeg tror jeg skal slutte meg men dem nå.”

Koizumis kropp begynte å gløde rød, og snart var hans glødende kropp dekket av en rødglødende sfære. Det som sto foran meg var ikke lenger et menneske, men en stor glødende ball.

Dette begynner å bli latterlig.

Som om den viste et signal, begynte den glødende sfæren å stige og deretter fly rett mot kjempen i en utrolig hastighet.

Siden de røde sfærene aldri stoppet å fly, kunne jeg ikke vite hvor mange det var totalt, men det skulle ikke være mer enn ti, inkludert Koizumi. De fløy modig mot kjempens kropp, men alt de kunne gjøre var å fly gjennom den. Kjempen var så vidt, om ikke i det hele tatt, såret. Idet jeg tenkte det nærmet en av de røde sfærene plutselig kjempens håndledd og sirklet rundt den.

I det neste øyeblikket var kjempens hånd skåret av. Den eierløse hånda falt mot bakken og ga en mosaikk-aktig glød, begynte å gjennomsiktig, og deretter gikk i oppløsning som smeltende snø under sola. Jeg tipper den blå røyken som kom ut av kjempens sårede håndledd må være dens blod. Scenen foran meg var virkelig ting fra fantasien.

De røde prikkene så ut til å ha endret deres angrepstil til å storme mot kjempen. De nærmet seg kjempen som en haug med fluer omringe en hund. De røde røde strålene skar gjennom kjempens ansikt, og hodet dens falt av; etter det falt skulderen din av også, etterfulgt av den øvre torso, og etterlot seg en rar form. De fallende bitene begynte å sende ut sitt karakteristiske mosaikk-aktige glød, så oppøste de seg og forsvant.

Siden kjempen sto på et større stykke land uten hindringer rundt, var jeg i stand til å se hele prosessen fra begynnelse til slutt. Da kjempens torso falt av, begynte dens resterende kropp også å løse seg opp, og endelig oppløse seg til perler mindre en støv og spredt over ruinene.

Med en gang de røde dottene som fløt ovenfor var sikker på at jobben deres var ferdig, begynte de å fly i alle retninger. Flesteparten av dem forsvant med en gang; bare en fløy mot meg, og landet endelig på taket av leilighetskomplekset. Den røde sfæren mistet sakte dens glød, og endelig sto Koizumi foran meg, og veivet håret sitt prangende med sitt vanlige smil.

”Unnskyld for å ha latt deg vente.”

Han låt veldig rolig, og han hørtes ikke sliten ut i det hele tatt.

”Til slutt vil jeg gjerne vise deg noe interessant.”

Koizumi pekte mot himmelen. Jeg hevet halvt-mistenksomt hodet mitt, og i den dystre grå himmelen, så jeg det!

Rett ovenfor der for kjempen først dukket opp var det en sprekk, som det til en klekkende fugl som brøt seg gjennom eggeskallet. Sprekken begynte å spre seg fort som et spindelvev.

”Etterfulgt av det blå vesenets ødeleggelse, vil også den Forseglede Virkeligheten bli ødelagt. Det er som en magisk show!”

Idet Koizumi ble ferdig med hans forklaring, dekket sprekkene nå hele verden foran meg, som om den var dekket av et metallisk nett. Rommet mellom nettet begynte å innsnevre seg til de ble like små som svarte, bølgende linjer. Så, i dette øyeblikket, krakk!

Faktisk hørte jeg ikke en eneste lyd. Det var bare hjernen min som prøvde å simulere lyden av glass sprekke. Et lys trengte gjennom fra flekken på himmelen, og deretter spredte den seg i alle retninger i en sfære. Jeg følte lyset strømme nedover. Nei, det er ikke det rette ordet for det: det var mer som åpningen av det tilbaketrekkende taket av Tokyo Dome Stadion, alt innen et par sekunder. Forskjellen er at denne taket dekket alle bygningene under den.

En høy travel lyd begynte å rumle i trommehinnene mine, og jeg dekket ørene mine instinktivt. Men det var fordi jeg hadde vært i en verden av stillhet for en ganske lenge og kunne ikke tilpasse meg fort. Da jeg nøye lyttet igjen var det den vanlige travle lyden på gatene.

Verden vendte tilbake til dens opprinnelige tilstand.

Det var ingen sammenfalte bygninger, ingen grå himmel, og ingen rødglødende sfærer som fløy gjennom lufta. Gata far full av kjøretøy og folk. En velkjent, oransje glød kunne bli sett gjennom rommet mellom bygningene. Verden virket behagelig av mottakelsen av en slik varme og etterlot seg lange skygger.

Brisen blåse svakt.

”Forstår du nå?”

Spurte Koizumi meg da vi gikk inn i taxien, som virket til å magisk stoppe foran oss etter at vi forlot boligblokka. Da jeg kikket, innså jeg at det var den samme føreren som før.

”Jeg forstår det ikke.” svarte jeg oppriktig.

”Jeg visste du ville si det.” lo Koizumi, ”De blå vesenene kaller vi Avatarer, men, som jeg har fortalt deg før, har de stor sammenheng med Suzumiya-sans mentale tilstand. Samme har vi så klart. Med en gang en Forseglet Virkelighet dukker opp, med en gang Avatarene begynner deres forflyttelse, er vi i stand til å bruke vare krefter. Vi kan bare bruke de kreftene inne i en Forseglet Virkelighet; akkurat nå er jeg kraftløs.”

Jeg kikket stumt på førerens rygg.

”Jeg vet ikke hvorfor det bare er oss som har slike krefter, meg jeg tror det ikke har noenting å gjøre med våre identiteter. Det er som å vinne i et lotteri; selv om sjansen kan være lav, er det bestemt at det er noen som vinner. Jeg ble bare tilfeldigvis en av dem som ble stukket av en tilfeldig spyd.”

”Så uheldig jeg er!” Koizumi smilte kraftig. Jeg forble stille fordi jeg ikke visste hva jeg skulle ha sagt.

”Vi kan ikke tillate Avatarene å bevege seg rund fritt. Hvorfor det? Fordi jo mer skade disse Avatarene gjør, jo større vil sfæren av den Forseglede Virkeligheten vokse. Den du så nettopp var en mindre en. Hvis vi lar dem ligge uten tilsyn, vil vi fortsette å vokse helt til de dekker hele nasjonen, selv hele verden, og til slutt vil den alternative grå verdenen helt erstatte verdenen vi lever i.

Jeg åpnet til slutt munnen min.

”Hvordan har det seg slik at du vet så mye?”

”Jeg fortalte deg, jeg bare vet, det kan ikke bli forklart. Det samme er alle som er tilknyttet ’Organisasjonen’. En dag visste de plutselig alt om Suzumiya-san og hvordan hun kunne påvirke denne verdenen, i tillegg til å innse at siden de nå hadde supernaturlige krefter, kunne de ikke bare tillate disse Forseglede Virkelighetene å fortsette urørt. Når normale mennesker lærer om ting som dette, vil de normalt se om det kan være til noen hjelp. Hvis vi ikke hadde gjort noe med det, ville verden som vi kjenner ha blitt ødelagt.”

”Og det er problematisk.” Koizumi falt i stillhet etter å ha mumlet disse ordene.

Før jeg ankom hjemmet mitt, så vi bare stille på utsikten utenfor vinduet.

Bilen stoppet og idet jeg skulle til å gå ut, snakket han igjen,

”Vær så snill å legg merke til Suzumiya-sans handlinger. Hennes antatte mentale tilstand har nå begynt å vise tegn til en kjapp forandring. Det var vært en stund siden noe som i dag har skjedd.”

Selv om jeg virkelig observerte, hadde hun fortsatt blitt det, er ikke det slik?

”For å være ærlig så vet ikke jeg det heller. Men jeg finner det å være en god idé å overlate alt til deg, siden noen av mine kamerater pleier å tenke på ting på en altfor kompleks måte.”

Før jeg kunne svare, stakk Koizumi hodet sitt tilbake inn i den åpne døra og lukket den. Idet jeg så den legendariske fantomtaxien kjøre av sted i det fjerne, følte jeg meg plutselig veldig dum, så jeg begynte å skritte tilbake til huset.

Suzumiya Haruhi ~Norwegian~:Volume1 Chapter5

2008-06-24T12:03:17Z

81.167.18.51:

Kapittel 5

Mandagen kom, og fuktigheten av regnsesongen gjorde seg bemerket på skolen, økende til det punktet hvor vi ble svettende spann. Hvis noen politiker hadde gjort et kampanjeløfte om å installere en heis på kollen, ville de ha sikret seg min stemme sraks jeg ble myndig.

Jeg satt i klasserommet, og viftet nakken min med en shitajiki som en erstatning for en vifte, da klokka klang og Haruhi, uvanligvis, var den siste som kom inn.

Hun sa, ”Jeg vil også bli viftet.”, og kastet veska si på pulten.

”Gjør det selv!”

Haruhi, som jeg skilte lag med foran stasjonen for to dager siden, vred geipende ansiktet sitt i en sur mine. Akkurat da jeg trodde uttrykkene hennes begynte å bli søtere disse dagene, gikk hun i dag tilbake til sitt vanlige skulende selv.

”Du, Suzumiya. Kjenner du fortellingen om ’Den Blå Fuglens Lykke’?”

”Hva er det?”

”Nei, ikke tenk på det, det var ingenting.”

”Vel, så ikke spør.”

Haruhi ga meg et sideveis skul, deretter ankom Okabe-sensei og klassens time startet.

I klassen den dagen, utstrålte en gretten aura til alle kanter fra Haruhis depresjon, og sendte ut et ukomfortabelt press mot ryggen min. Aldri før hadde ringingen ved slutten av dagen hørt så komfortabel ut. Som en feltmus som flyktet fra en herjende, streifende brann, evakuerte jeg til klubbrommet.

Den lesende figuren av Nagato er nå det normale skuet i klubbrommet, til den grad at hun så ut til å være en fast dekorasjon i rommet.

Med det sagt, snudde jeg meg og sa til Koizumi Itsuki, som hadde ankommet allerede.

”Ikke fortell meg at du også har noe å fortelle meg om Suzumiya?”

Det er bare oss tre her. Haruhi har rengjøringsansvar i dag, mens Asahina enda har til gode å komme.

”Ah, utifra din reaksjon tipper jeg at de andre to jentene allerede har henvendt seg til deg.”

Koizumi kastet et kjapt blikk på Nagato, som var opptatt med å lese boka si som alltid. Jeg fant hans vet-det-alt tone ganske irriterende.

”La oss finne et annet sted å snakke. Det ville bli problematisk hvis Suzumiya-san hører oss.”

Koizumi og jeg dro til kafeteriaen og satte oss ved en av bordene. På veien kjøpte til og med Koizumi en kopp med varm kaffe til meg. Jeg vet det er rart for to gutter å dele samme kafeteriabord, men det kan ikke lastes.

”Hvor mye vet du?”

”At Suzumiya ikke er en vanlig person, tipper jeg.”

”Det gjør ting enkelt for meg. Du har helt rett.”

Var dette en slags form for spøk? Alle de andre tre medlemmene av SOS Brigaden hadde fortalt meg at Suzumiya ikke er et menneske. Har global oppvarming varmet opp hjernene deres så mye at de kortsluttet?

”Først, fortell meg hvem du virkelig er.”

Siden en har fortalt meg at hun er et romvesen mens den andre en tidsreiser, hadde jeg allerede en idé, så jeg fulgt med,

”Du skal ikke fortelle meg at du er en esper, skal du?”

”Nå, det er ikke nødvendig å anta!”

Koizumi ristet koppen hans lett.

”Selv om det ikke er helt presist, har du mer eller mindre rett – Jeg er hva du kaller en esper. Det er sant, jeg er i besittelse av paranormale krefter.”

Jeg drakk kaffen min i stillhet. Mmm, altfor søtt, hun burde ha kjøpt den med mindre sukker.

”Jeg hadde foretrukket ikke å ha blitt overført til denne skolen så plutselig, men det har vært en forandring i omstendighetene. Jeg trodde aldri at disse to jentene allerede skulle ha nærmet seg Suzumiya Haruhi så kjapt. Før det hadde de alltid observert henne i stillhet.”

Stopp å behandle Haruhi som en slags verdifull utrydningstruet art!

Da han så meg rynke panna, fortsatte han,

”Nå ro deg ned. Vi prøver vårt beste også! Vi har ingen intensjoner om å skade Suzumiya-san, vi vil beskytte henne fra fare.”

”Du sa vi? Det betyr at det er andre espere som deg?”

”Vel, det er ikke så mange som du tror. Siden jeg er blant de med lavest rang, vet jeg egentlig ikke så mye, jeg vet bare at det er rundt ti stykker i denne verden. Alle er under oppsyn av ’Organisasjonen’”.

Supert, nå har vi en ’Organisasjon’!

”Jeg vet ikke hva ’Organisasjonen’ består av, eller hvor mange medlemmer det er. Alt ser ut til å bli styrt av de betydningsfulle personene høyere opp.”

”......Så, det er denne hemmelige gruppen, denne ’Organisasjonen’, hva gjør de egentlig?”

Koizumi fuktet leppene hans med nedkjølt kaffe.

”Akkurat som du har gjettet, ble ’Organisasjonen’ grunnlagt for tre år siden, og deres førsteprioritet er å observere Suzumiya Haruhi. For å sette det på spissen, de eksisterer kun for å observere Suzumiya Haruhi. Jeg er sikker på at du forstår nå? Jeg er ikke det eneste medlemmet fra ’Organisasjonen’ her på skolen. Det har allerede vært flere som har infiltrert dette stedet før meg; jeg har bare blitt midlertidig overført hit for å assistere dem.”

Jeg tenkte plutselig på Taniguchis ansikt. Han sa han hadde vært i samme klasse som Haruhi siden ungdomskolen. Kunne han være en esper som Koizumi òg?

”Du tuller, ikke sant?”

Koizumi latet som om han ikke hadde hørt dette og fortsatte,

”Dog, jeg kan ikke garantere at de alle er på Suzumiya-sans side.”

Hvorfor liker alle sammen Haruhi? Hun er bare en eksentrisk, gal jente som skaper trøbbel for andre folk, ikke for å nevne, hun er ekstremt selvopptatt. Er hun virkelig verdt å ha en ’Organisasjon’ som bruker alle dets ressurser for å beskytte henne? Selv om jeg må innrømme at hun er attraktiv i utseende.

”Jeg vet ikke hva som egentlig skjedde for tre år siden. Alt jeg vet er at jeg plutselig innså at jeg var i besittelse av paranormale krefter en dag for tre år siden. Jeg var virkelig redd, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Heldigvis for meg, det tok ikke lang tid før ’Organisasjonen’ tok meg inn, ellers ville jeg ha drept meg selv i den tro at det var noe galt med hjernen min.”

Jeg hadde allerede tenkt at det måtte være noe galt med hjernen din siden den gang.

”Vel, det er ikke umulig. Men vi er mer redde for de forferdelige, uforutsigbare mulighetene som eksisterer.”

Smilende av sine egne feil, nippet Koizumi av koppen med kaffe, og deretter begynte å gi meg en alvorlig blikk.

”Når tror du denne verden startet dens eksistens?”

Han spurte meg plutselig et svært sjokkerende spørmål.

”Begynte den ikke med Big Bang?”

”Akkurat nå er det det som blir sagt. Imidlertid, for oss finnes det en annen mulighet – denne verden kom til å være for tre år siden.”

Jeg så på Koizumis ansikt igjen og igjen. Hva han sa var altfor absurd for å være sant.

”Det er umulig! Jeg kan fortsatt klart huske hva som skjedde tre år siden. Dessuten er mine foreldre fortsatt i live. Jeg har fortsatt de tre arrene jeg fikk fra det fallet i dreneringsrøret da jeg var liten. Og hvordan kan du forklare alle de tingene som jeg har pugget liver fra meg fra historietekstbøkene?

”OK, så hvordan kan du være sikker på at alle mennesker, inkludert deg, ikke er skapt med deres tidligere minner? Hvis det er saken, så er det ikke nødvendig å snakke om tre år siden. Det finnes ingen bevis i denne verden som kan motbevise at verden ikke begynte for fem minutter siden, og at alt liv begynte da.”

”......”

”For eksempel, prøv å forestille deg en virtuell virkelighet. Hjernen din har blitt plugget av elektriske ledninger, alt du kan se, lukte og til og med se er faktisk overført via elektriske signaler fra ledningene til hjernen din, men du selv tror at det du opplever er ekte. Denne såkalte sanne verden er faktisk overraskende skjør.”

”......La oss si at jeg er enig med det du sa, det spiller ingen rolle om jorda ble formet tre for år siden eller for fem minutter siden. Tingen er, hva har ’Organisasjonens’ eksistens med Haruhi å gjøre?”

”Lederen av ’Organisasjonen’ tror at denne verden i realiteten er en persons drøm. Vi, nei, den burde være at hele verden den selv er alt en drøm. Fordi det bare er en drøm, vil det, for den personen, å lage eller forandre på virkeligheten vi er i, være like enkelt som smurt. Og vi vet alle hvem denne personen er.”

Kanskje det er hans valg av ord, men Koizumis ansikt ser overraskende modent ut.

”Mennesker har kalt de som kan lage eller ødelegge verden etter eget ønske som Gud.”

......Hei, Haruhi! Du har blitt en gud allerede, herregud! (ordspill ment.)

”Det er derfor ’Organisasjonen’ alltid har vært veldig forsiktige. Hvis Gud blir misfornøyd med denne verden, kunne hun bare ødelegge den gamle verden helt og erstatte den med en ny. Akkurat som en unge som ikke liker sitt sandslott og bestemmer seg for å rive den ned og bygge en ny. Enda jeg føler at det finnes flere uløste konflikter i denne verden, er det fremdeles noe godt i denne verden som gjør den verdt å leve i. Det er derfor jeg har assistert ’Organisasjonen’ for å beskytte denne verden.”

”Hvorfor kan ikke bare gå å spørre Haruhi direkte? Fortell henne å stoppe å ødelegge denne verden, hun kommer kanskje, til og med, til å høre på.”

”Så klart vet ikke Suzumiya-san dette, hun er ikke klar over sine egne krefter. Vår jobb er å forvisse oss om at hun aldri gjør det, og lever sitt liv fredelig.”

Koizumi begynte å smile igjen etter å ha sagt alt dette.

”Som det er nå er hun fremdeles en ukomplett gud, og ikke i stand til å helt kontrollere verden etter eget ønske. Selv om hun ikke har utviklet seg helt, har vi allerede sett tegn på det.

”Åssen vet dere det?

”Tenk på dette, hvorfor ville espere som meg, i tillegg til folk som Asahina Mikuru og Nagato Yuki eksistere? Det er fordi Suzumiya-san ønsker det.”

Hvis noen her er et romvesen, en tidsreiser, en slider, eller en esper, så kom og finn meg!

Jeg husket straks Haruhis selvintroduksjon i begynnelsen av semesteret.

”Siden hun ikke har oppdaget dem enda, er hun ikke i stand til å anvende kreftene sine helt, hun kunne bare underbevisst utløse dem tilfeldig. Likevel har Suzumiya-san de siste par månedene, kontinuerlig sluppet løs krefter som langt overgår hva mennesker kan fatte. Som du godt vet, har denne klubben resultert i at Suzumiya-san har fått Asahina Mikuru, Nagato Yuki, og til og med meg, til å melde oss inn i klubben hennes.”

Gjør det meg til den eneste outsideren?

”Ikke helt. For oss er du en mystisk tilstedeværelse. Jeg har gjort svært mange bakgrunnsundersøkelser om deg, hvis du ikke har noe imot det. Og jeg kan forsikre deg, du er bare et normalt menneske uten noe spesielle krefter.”

Skal jeg ta det som et kompliment eller burde jeg bli skuffet?

”Jeg vet ikke det heller, men verdens skjebne kan godt ligge i dine hender. Derfor må du være forsiktig ikke å la Suzumiya-san føle noen fortvilelse i denne verden.”

”Siden du tror Haruhi er Gud,” foreslo jeg, ”Hvorfor kan du ikke bare kidnappe henne, utføre en obduksjon av henne og se hva hjernen hennes er laget av? Du kan til og meg oppdage universets hemmeligheter!”

”Det finnes noen ekstremister innen ’Organisasjonen’ som tror det samme som deg.”

Koizumi nikket mens han la til,

”Likevel tror majoriteten det er best å la henne være alene. Tross alt, hvis Gud blir ulykkelig på grunn av dette, ville en katastrofe mest sannsynlig skje. Vi ønsker for at verden skal forbi som den er, så vi håper naturligvis på at Suzumiya-san kan leve fredelig. Vi har ingenting å hente hvis katastrofen virkelig slår til......”

”......Så hva burde vi gjøre?”

”Det vet jeg ikke.”

”Og ja, hva ville skje med verden hvis Haruhi plutselig dør?”

”Ville verden bli ødelagt side om side med døden hennes? Eller ville Gud ganske enkelt slutte å eksistere? Eller ville en ny en simpelt komme og erstatte henne? Før det skjer er det ingen som virkelig vet.”

Kaffen i papirkoppen hadde blitt kald. Jeg dyttet den til side siden jeg ikke ville drikke mer.

”Du sa du var i besittelse av paranormale krefter?”

”Vel, det er ikke helt presist, men du har mer eller mindre rett.”

”Så vis meg noen av dine krefter, så vil jeg tro deg. La oss si, gjøre denne kaffen varm igjen.”

Koizumi smilte muntert. Dette er første gangen jeg har sett ham virkelig smile.

”Jeg er lei meg, men jeg kan ikke gjøre det. Mine krefter er ikke så enkle å forstå. Under normale omstendigheter har jeg ikke noen spesielle krefter. En rekke krav må tilfredsstilles før jeg kan bruke dem, men jeg tror at du vil få en sjanse til å se dem en dag.”

”Unnskyld for å ha brukt tiden din, jeg tror jeg skal gå hjem nå.” Koizumi dro med et smil etter å ha sagt dette.

Jeg så Koizumi spasere vekk til han forsvant, sa tenkte jeg på å gripe papirkoppen.

Som jeg trodde, kaffen er fremdeles kald.

Da jeg kom tilbake til klubbrommet, snublet jeg på Asahina stående i BH og underbukser.

”......”

Asahina, med maidkostymet i sine hender, stod med øynene sine åpne, og stirret på meg, fryst til stedet med hånden min på dørhåndtaket. Sakte begynte munnen hennes å åpne seg idet hun forberedte seg på å skrike.

”Unnskyld.”

Før hun fikk en sjanse til å hyle, dro jeg foten som var i rommet og stengte døra fort. Takket være det klarte jeg å unnslippe skrikingen hennes.

Virkelig, jeg burde ha banket på først. Nei vent, hun burde låse døra hvis hun ville skifte!

Akkurat idet jeg undret på om jeg skulle lagre bildet av hennes myke, hvite halvnakende kropp i langtidshukommelsen min, kom en svak banking fra den andre siden av døra, ”Du kan komme inn nå......”

”Unnskyld for det.”

”Det gjør ingenting......”

Jeg så på Asahinas senkede hode idet jeg åpnet døra og unnskyldte meg. Hun rødmet og sa,

”Unnskyld, jeg viser alltid min forlegne side......”

Jeg har ikke noe imot det i det hele tatt.

Hun er virkelig en svært lydig jente, iført maidkostymet sitt som Haruhi sa hun skulle.

Hun er bare så søt!

Jeg var redd for at bildet jeg nettopp hadde mottatt ville begynne å tilte mot den skitne siden, hvis jeg fortsatte å stirre på Asahina som det. Jeg samlet sammen alle grunner jeg hadde for å ta på det frustrerende begjæret, satt jeg kjapt i kommandørens sete og skrudde på datamaskinen.

Jeg løftet hodet av å merke at noen betraktet meg, og fant ut at Nagato Yuki faktisk så på meg for forandring. Hun dyttet brillene sine litt opp, derett returnerte hun tilbake til boka si. Hennes bevegelser er veldig menneskelige.

Jeg åpnet nettleseren og gikk til klubbens hjemmeside, og prøvde å redigere noe ut av den evige statiske siden, men jeg visste ikke hvor jeg skulle starte. Jeg pleide å tro at å redigere websider var å kaste bort tid, og jeg ville lukke vinduet og sukke. Likevel kjedet jeg meg som helvete her, jeg hadde gått lei av Othello også, jeg trengte noe for å få tida til å gå.

Idet jeg mumlet noe med armene mine i kors, plasserte plutselig noen en kopp med varm te foran meg. Jeg kikket oppover og fant Asahina i maidkostymet sitt smilende mens hun sto med et brett i hendene sine. Hun er som en helt ekte tjenestejente.

”Takk.”

Jeg hadde nettopp blitt spandert en kopp med varm kaffe av Koizumi, men jeg aksepterte likevel denne koppen med varm te med glede.

Asahina plasserte så en annen kopp ved Nagatos side, så satte hun seg ved siden av henne og nippet stille sin egen kopp med te.

Det viste jeg at Haruhi aldri kom til klubbrommet den dagen

”Hvorfor kom du ikke å går? Ville du ikke holde et møte?”

Som alltid, snudde jeg meg og snakket til Haruhi bak meg før klasseromsmøtet.

Haruhi sa med en irritert blikk, lå flatt på pulten, med haken sin på overflaten,

”Du er irriterende! Jeg har allerede holdt utspørringen på egen hånd igår allerede!”

Jeg visste med en gang at Haruhi måtte ha gått igjennom stedene hun gikk etter skolen sist lørdag.

”Jeg var redd han kunne ha glemt noe, så jeg tenkte det var sikrere å gå gjennom stedene igjen.”

Jeg har alltid trodd det bare var detektiver som trodde at kriminelle ville komme tilbake til åstedet, men jeg tok feil.

”Det er varmt som helvete! Når skal denne skolen skifte uniformer? Jeg vil ha på meg korte ermer!”

De bytter ikke årstider før til Juni, og det er bare en uke til Mai er over.

”Suzumiya, kanskje jeg har sagt dette før, men jeg tror du heller burde stopp å lete etter disse mystiske hendelsene, og prøve å leve et normalt høyskoleliv.”

Hun ville løfte hodet sitt og skule på meg......Jeg forventet den slags reaksjon reaksjon, likevel forble Haruhis hode værende igjen på pulten. Ser ut som hun virkelig er utmattet.

”Et normalt høyskoleliv? Hva slags liv er det?

Hun låter ikke interessert i det hele tatt.

”Noe som å finne en grei kjæreste. Du kan kanskje til og med snuble over et romvesen mens dere dater. Det vil bli som å treffe to fugler med en stein, det er ikke dårlig, ikke sant?”

Jeg begynte å tenke på Asahinas samtale med meg den dagen, mens jeg forslå et sånt forslag.

”Dessuten er det massevis av gutter som går i kø for deg. Alt du trenger å gjøre er å holde tilbake den eksentriske oppførselen din og kjæresten din vil komme.”

”Hmph, det spiller ingen rolle om jeg har en kjæreste eller ikke! All denne såkalte kjærlighet er bare en midlertidig forvirring på sinnet, en mental sykdom.”

Sa Haruhi utmattet mens hun lå på pulten og så ut av vinduet.

”Faktisk, det hender at jeg tenker på denne tingen fra tid til annen. Jeg er en energisk jente tross alt, pluss kroppen min har dens behov. Men jeg er ikke så dum nok til å ta på meg denne problematiske tingen bare på grunn av et lite øyeblikks forvirring. Og hvis jeg er for opptatt med å date, hva vil skje med SOS Brigaden? Jeg opprettet den nettopp!”

Teknisk sett er den ikke opprett ennå.

”Så hvorfor ikke lage en klubb som involverer en slags form for underholdning? Det ville sikkert tiltrekke seg flere medlemmer.”

”Nei.”

Haruhi avviste flatt.

”Jeg opprettet SOS Brigaden fordi alle de andre normale klubbene var for kjedelige, og jeg har rekruttert ei søt jente som Asahina og en mystisk overføringsstudent i tillegg! Hvorfor har ikke noe skjedd ennå? Sukk, det på tide at noe rart skjer.”

Dette er den førte gangen jeg har sett Haruhi så deprimert, men hun er søt i det også. For en søt jente som henne, er hun pen nok selv når hun ikke smiler, det er litt synd, jo mer jeg tenker på det.

Haruhi tilbrakte resten av dagen med å sove dypt. Hva det utrolige er, lærerne merket det aldri......Nei, dette må være en tilfeldighet.

Likevel, fra dette øyeblikket av begynte merkelige ting stille å skje. Siden det ikke var noe stort i begynnelsen, hadde ingen andre merket det ennå, men jeg har tenkt på det hele dagen helt siden klasseromsmøtet.

Mens jeg snakket med Haruhi, oppholdt hjernen min seg på noe annet. Det hele begynte med en lapp som ble etterlatt i skoskapet denne morgenen.

På lappen sto det,

”Etter skolen når alle andre har gått, kom til klasserom 1-5.”

Det var tydeligvis en jentes håndskrift.

Hva er dette for noe? Et krisemøte ble holdt i hodet mitt mellom mine ulike meninger.

Den første sa, ”dette har skjedd før,” men håndskriften var annerledes fra den den på bokmerket. Nagato, som påstår å være et Levende Humanoid Grensesnitt for romvesener, har en håndskrift så skjønn at det er som om den er skrevet ut, likevel gir denne lappen inntrykket av en høyskolejentes håndskrift. Dessuten ville ikke Nagato være så direkte som å legge en lapp oppi skoskapet mitt.

Den andre sa, ”kunne det være Asahina?” Nei, hvis det er Asahina, ville hun ikke bare tilfeldigvis rive et stykke papir og skrible ned en lapp uten å skrive noe tid på den, Det er sant, hun ville ha puttet det vel-skrevne brevet i den konvolutt.

Dessuten er det rart at stedet er i mitt klasserom. ”Det kan ikke være Haruhi!?” sa den tredje meningen. Det er enda mer umulig, hvis det var henne ville hun bare ha dratt meg til trappa og fortalt meg men en gang hva hun ville at jeg skulle vite.

Baser på den samme grunnet, eliminerte jeg Koizumi fra den likningen også. Endelig sa en fjerde mening, ”Kan det være et kjærlighetsbrev fra noen fremmede?” La oss ikke bekymre oss om det er et kjærlighetsbrev eller ikke, tingen er at jeg er blitt kalt av noen noen, og det behøver ikke å være en jente i det hele tatt.

Ikke fall for den! Det er mest sannsynlig en skøyerstrek av Tanuguchi og Kunikida,” Ja, det er den mest troverdige forklaringen. Det er mulig at den idioten Taniguchi ville ha utføre en sånn vettløs skøyerstrek, men han skulle ha skrevet mer.

Jeg gikk planløst rundt skolen mens jeg tenkte på alt dette. Etter timene sa Haruhi at hun var syk og dro hjem. Dette er en perfekt sjanse!

Jeg bestemte meg for å gå til klubbrommet først. Jeg ville blitt gal hvis jeg gikk altfor tidlig til klasserommet for å vente på en ukjent fremmed. Pluss, hvis plutselig, ut av ingenting, Taniguchi brått kom inn og sa, ”Yo, du venter fremdeles? Jeg kan ikke tro at du falt for en liten lapp som det, så uskyldig du der!” Jeg ville blitt mektig forbanna. Få tida til å gå først, dra og ta en titt i klasserommet, og deretter gå inn etter å ha forsikret meg om at ingen var rundt. Ja, dette er den perfekte strategi!

Jeg ankom klubbrommet på egen hånd. Denne gangen husket jeg på å banke på.

”Bare kom inn.”

Med en gang jeg bekreftet at det var Asahinas stemme, åpnet jeg døra. Uansett hvor mange ganger jeg ser på henne ser Asahina så bedårende i maidkostymet sitt!

”Tok deg en godt stund å ankomme, hvor er Suzumiya-san?”

Ser ut som om hun trekker te igjen.

”Hun dro hjem, hun virker ganske sliten. Hvis du vil forlange hevn, er dette sjansen, akkurat nå virker hun veldig svak.”

”Jeg kommer ikke til å gjøre noe sånt!”

Vi satt ansikt til ansikt og drakk teen vår i rommet med Nagato som leste. Vi virket til å ha vendt tilbake til den samme planløse foreningen som før.

”Koizumi har fremdeles ikke kommet?”

”Koizumi kom tidligere, han sa han hadde deltidsjobb i dag, så han dro først.”

Hva slags deltidsjobb? Men sånn som ting står, kan jeg selvsikkert stryke ut Koizumi og Haruhi fra min liste over mistenkte for hvem som skrev lappen.

Siden vi ikke hadde noe å gjøre, spilte jeg litt Othello med Asahina og pratet med henne.
Etter å ha vunnet tre spill, stoppet vi spillingen og gikk over til å surfe på internettet for å lese nyhetene, og i dette øyeblikket, lukket Nagato boka si. I det siste har vi tatt denne handlingen som hennes tegn på at det var tid for å avslutte dagen for klubbaktiviteter. (selv om vi ikke vet hva aktivitetene er), og vi begynte alle å pakke sammen og gå.

”Jeg trenger å skifte, så gå først du.” Jeg skyndte meg ut av klasserommet av å høre Asahina si dette.

Klokken viste halv seks, så det skulle ikke være noen igjen i klasserommet, tipper jeg. Selv om det var en skøyerstrek av Taniguchi, ville han ha gått hjem etter å blitt lei av å vente så lenge. Til tross for det, løp jeg fortsatt opp de to trappene til den øverste etasjen, bare for å være sikker.

Jeg pustet tungt i den stille korridoren. Siden vinduet til klasserommet er helt kulørt, er det på ingen måte jeg kan se hva som skjer inni, bare det at solnedgangen har farget rommet oransje-rød. Jeg åpnet skjødesløst døra til klasserom 1-5 og stakk hodet mitt inn.

Jeg var ikke overrasket i det hele tatt over at noen ventet inne i klasserommet, men jeg var sjokkert da jeg fant ut hvem der var. Stående foran tavla er en person jeg ikke ville ha tenkt på i det hele tatt.

”Du er sen.”

Asakura Ryouko smilte.

Hun flikket det silkeaktige, lange håret sitt og begynte å gå ned passasjen. De jevne lårene under det foldede skjørtet og de hvite innendørsskoene hennes er virkelig distraherende.

Hun stoppet i sentrum av klasserommet, og vinket mot meg med et smil.

”Kom inn!”

Som om jeg ble sugd inn, fikk handlingen hennes meg til å slippe dørhåndtaket og gå mot henne.

”Så det er det......”

”Ja, overrasket?”

Asakura smilte muntert, den høyre siden av ansiktet hennes er rød fra solnedgangen som skinte inn.

”Du ser etter meg?”

Jeg spurte jeg forsettlig i en barsk tone, Asakura kniste og svarte,

”Sannelig lette jeg etter deg, jeg har noe å spørre deg.”

Asakuras hvite ansikt snudde seg så mot meg.

”Har du hørt dette ordtaket ’ Det er bedre å gjøre det og angre etterpå enn å ikke gjøre det i det hele tatt’? Synes du det gir mening?”

”Jeg er ikke sikker på hvem som sa det, men jeg tipper betydningen gir mening.”

”Hvis det eksisterte en situasjon hvor det å stå stille i statusen quo ville gjøre ting verre, og du hadde ingen idé for hvordan den skulle forbedres, hva ville du ha gjort?”

”Forbedre hva? Økonomien?”

Asakura ignorerte spørsmålet mitt, smilte og fortsatte,

”Ville ikke du ha sagt at du skulle gjøre det først og takle konsekvensene senere? Siden ingenting kommer til å forandre seg hvis ting fortsett som dette.”

”Hmm, tror det.”

”Det er det jeg mente.”

Asakura, som hadde hendene sine bak ryggen, lente litt fremover.

”Imidlertid, siden de over er ute av stand til å tenke nå for tida, er de ute av forbindelse med de kjappe forandringene i denne virkeligheten, jeg er tvunget til å gjøre noe for å få ting til å gå jevnt. Det er derfor, fordi jeg er i denne virkeligheten, har bestemt meg for å handle på egen hånd og med makt skape noen forandringer.”

Hva på jord er du prøver å si? Er dette en slags form for skøyerstrek? Jeg så rundt i rommet, og lurte på om Taniguchi gjemte seg i skapet med vaskeredskapene bak, eller om han sitter under lærerens pult.

”Jeg har vokst meg lei av å observere et uforanderlig miljø, det er derfor......”

Jeg var så opptatt med å se rundt at jeg ikke egentlig hørte hva Asakura sa.

” Jeg må drepe deg, og se hva slags reaksjon Suzumiya Haruhi vil få.”

I et øyeblikk, glimtet Asakuras høre hånd og avslørte en kniv så skarp som en kniv brukt i hæren.

Jeg var ganske heldig i å unnvike det første angrepet. Fordi akkurat nå er jeg på bakken på ryggen, og ser blekt på Asakura. Hvis jeg er fanget, kommer jeg ikke til å klare å flykte! Denne tanken gikk gjennom tanken min, og jeg kravlet tilbake som en gresshoppe.

Hvorfor forfulgte ikke Asakura?

......Nei, vent! Hva på jord er det som skjer? Hvorfor prøver Asakura å stikke meg med en kniv? Vent et øyeblikk, hva sa Asakura nettopp? Hun ville drepe meg? Drepe meg? Men, hvorfor!?

”Stopp å tull!”

Jeg kunne bare si denne varemerkede setningen min.

”Det er virkelig farlig! Selv hvis det var en falsk kniv, ville jeg blitt skremt også! Legg den tingen vekk!”

Jeg var ordentlig forvirret. Hvis noen vet hva som skjer, vær så snill å kom ut og forklar det til meg!

”Du tror jeg tuller?” sa Asakura i en veldig munter tone, som ikke låt særlig seriøs ut i det hele tatt. Nå som jeg tenker på det, en høyskolejente som smilte mens hun truet livet ditt med en kniv er fryktelig skremmende. Så nå vet du hvor redd jeg var.

”Hmph!”

Asakura klappet skulderen sin med baksiden av knivbladet.

”Du liker ikke å dø? Du vil ikke dø? Organiske veseners død betyr ingenting for meg.”

Jeg stod sakte opp. Dette må være en spøk, Jeg er bare redd fordi jeg er altfor seriøs. Jeg fortsatte å fortelle meg denne, fordi det var altfor surrealistisk. Asakura er den alvorlige, ansvarlige klasseforstanderen, som bare ville snakke når det var nødvendig i klassen, og ville ikke bli sprø enda hun sto mot et problem. Hvorfor ville hun ha med seg en kniv og si at hun ville drepe meg plutselig?

Likevel er den kniven ekte, hvis jeg ikke var forsiktig ville jeg blø over hele stedet.

”Jeg forstår ikke hva du sier. Dette er ikke morsomt lenger, OK? Legg den skremmende tingen vekk!”

”Jeg kan ikke gjøre det,” Asakura smilte hennes vanlige uskyldige smil, ”Fordi jeg virkelig ønsker deg død.”

Hun holdt kniven ved midja si, og begynte med å storme mot meg. Hun er kjapp! Denne gangen var jeg forberedt, fordi lenge før Asakura gjorde hennes trekk, hadde jeg satt siktet på å flykte gjennom døra – likevel endte jeg med å treffe veggen.

????

Det er rart, hvor har døra gått? Selv vinduene er borte! Det var ment å være vinduer på veggen mot døra, nå er det bare en tykk grå vegg.

Umulig.

”Det er nyttesløst.”

Asakuras stemme kom nærmere bakenfra.

”Jeg har nå kontroll over dette området av rom, så alle utganger har blitt blokkert. Det er ganske enkelt faktisk, alt jeg trengte å gjøre var å tukle med dens molekylære strukturen av denne bygningen på denne planeten og så kan jeg endre dens masse etter eget ønske.

Jeg snudde rundt og merket at solnedgangen hadde forsvunnet også. Hele rommet var omringet av betongvegg, bare de hvite lampene som skinte kaldt på pultene, forble.

Det kan ikke være!

Asakuras silhuett nærmet seg sakte mot meg.

”Jeg råder jeg til å stoppe å gjøre motstand; du kommer til å dø uansett.”

”......Hvem er du egentlig?”

Uansett hvordan jeg så, var det vegger rundt meg. Det er ikke en eneste dør, en eneste vindu, ingenting! Er noe galt med hjernen min?

Jeg flyttet meg vilt mellom pultene, og prøvde å komme seg så langt unna Asakura som mulig. Likevel gikk Asakura mot meg i en rett line, og flyttet pultene og stolene fra veien sin etter egen vilje. Sammenlignet med henne, var min vei alltid blokkert av pultene.

Denne katt og mus jakten var ikke lenge, og jeg ble omsider fanget i et hjørne.

Hvis det er saken......

Jeg bestemte meg for å ta en risk og kastet en stol på Asakura, likevel snudde stolen seg i lufta rett foran Asakura og fløy vekk til den andre enden av klasserommet. Hvordan kan dette være mulig!?

”Fortalte jeg deg ikke at det er nyttesløst?” Alt i denne rommet beveger seg nå etter min vilje.”

Vent... Vent!

Hva skjer her? Hvis ikke dette er en spøk eller en skøyerstrek, og verken meg eller Asakura var gale, så hva er det som skjer?

Jeg må drepe deg, og se hva slags reaksjonen Suzumiya Haruhi vil få.

Hvorfor er det Haruhi igjen? Haruhi, jøss, har du ikke blitt altfor populær?

”Jeg skulle ha gjort dette fra starten av.”

Kroppen min frøs etter at Asakura sa dette. Du kan ikke gjøre det! Det er juks!

Føttene mine slo rot til bakken som et tre, ute av stand til å bevege på seg. Armene mine festet seg en statue av voks – jeg kan ikke engang bevege fingrene mine. Ansiktet mitt, som satt fast pekende mot bakken, kunne se Asakuras innendørsko sakte komme inn i min synsfelt.

”Med en gang du dør, er Suzumiya Haruhi bundet til å ha noe slags form for reaksjon. Dette kan skape et en massiv dataeksplosjon som vi utifra kunne berge noe. Dette kan være en sjanse for en livstid for oss.”

Jeg bryr meg virkelig ikke om det!

”Nå dø.”

Jeg kunne føle Asakura løfte kniven hennes opp. Hvor skulle hun starte? Arteriene i halsen, hjertet? Hvis jeg visste hvordan jeg skulle dø, kunne jeg i det minste være forberedt. La meg i det minste lukke øynene...... Nei, Jeg kan ikke gjøre det. H... hva er dette!?

Jeg følte bratt lufta riste. Kniven begynte å falle på meg......

I dette øyeblikket, ga taket et høyt, sprakende lyd, fulgt av fallende rester. Noen av dem falt på hodet mitt – det gjorde vondt! Pokker! Jeg ble dekket i hvitt støv av det store antallet av kontinuerlig fallende rester, så jeg tipper Asakura er dekket i hvitt også. Jeg ville se hva hun så ut som nå, men jeg kunne ikke bevege meg......nei, vent! Jeg kan bevege meg igjen!

Jeg løftet hodet mitt og oppdaget......!

En sjokkert Asakura – akkurat idet hun skulle til å kutte opp strupen min. Stående foran, og fanget bladet med sine bare hender, er den tynne figuren til Nagato Yuki.

(Wow, hun kan fange bladet med bare de bare hendene sine.)

”Dine programmer er altfor grunnleggende.” sa Nagato i hennes vanlige uttrykksløse tone,

”Datanedstengningen rundt området ved taket var ukomplett. Det er derfor jeg var i stand til å oppdage det og komme inn.”

”Du vil gå i veien for meg?” Asakura låt rolig. ”Men en gang jeg dreper denne personen, er Suzumiya Haruhi bundet til å ha noe slags reaksjon. Bare da kan vi skaffe oss mer data.”

”Det er meningen at du skulle være min backup.” sa Nagato i en mantra-aktig tone, ”Dennee slags insubordinasjon er forbudt; du må adlyde mine kommandoer.”

”Hva hvis jeg nekter?”

”Da vil jeg frakoble ditt datagrensesnitt.”

”Vil du like å prøve? Jeg har fordelen her, siden dette klasserommet er innen rekkevidde av datakontrollen min.”

”Kjører applikasjon for frakobling av datagrensesnitt.”

Idet Nagato fullførte, startet kniven i hånda hennes å gløde skarpt. Så, akkurat som en sukkerbit som blir puttet i en kopp med te, krystalliserte den seg sakte og løste seg opp og falt mot bakken som pulver.

”!!”

Asakura slapp kniven og hoppet fem meter vekk. Siden jeg så denne scenen, kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å innse – jøss, disse to er virkelig ikke mennesker.

Asakura økte avstanden i et øyeblikk, landet elegant og fortsatte å smile som alltid.

Rommet rundt hennes begynte å vrenge seg – Jeg kan bare beskrive det på denne måten. Asakura, pultene, taket, og bakken ristet alle kraftig; Generelt sett hadde det utseende av hva som så ut som flytende metall, men jeg kunne egentlig ikke se det klart.

Akkurat idet jeg undret på hvordan det bare er dette rommet som sakte ble det som så ut som et spyd, forekom det en krystallisert eksplosjon foran Nagatos løftede never, fulgt av pulver som falt på bakken. De krystalliserte, spyd-liknende objektene fløy i alle retninger mot oss med lynets hastighet. Det hadde allerede gått en stund, da jeg oppdaget at Nagato vendte mot spydene med samme hastighet.

”Ikke flytt deg vekk.”

Nagato unngikk Asakuras angrep mens hun dro slipset mitt slik at jeg skulle knele og gjemme meg bak henne.

”Jøss!”

Et ukjent objekt fløy over hodet mitt og smalt tavla i stykker.

Nagato så litt oppover, og i et øyeblikk, vokste mange istapper fra taket og falt på Asakuras hode. Asakura flyttet seg vekk med en hastighet som ikke kunne bli sett med det blotte øyet, og med en gang ble en skog av istapper formet fra bakken.

”Du kan på ingen måte slå meg i dette området av rom.” sa Asakura rolig. Hun og Nagato stod et par meter unna, vendt mot hverandre, mens jeg bare kunne knele håpløst på bakken, og turde ikke å stå opp.

Nagato sto foran meg med bena sine litt spredt, og det var bare nå at jeg merket at hun var så seriøs at hun til og med skrev sitt eget navn på innendørskoene sine. Så, som om hun messet en bønn, mumlet Nagato svakt,

SELECT seriell_kode
FROM database
WHERE kode='data'
ORDER BY aggressiv_kamp_data
HAVING avslutt_modus

”Målets navn Asakura Ryouko, fiendlighet bekreftet. Frakoblet målets organiske informasjonsgrensesnitt.”

Normalt rom eksisterer ikke lenger i dette klasserommet. Alt har forandret seg til geometriske former, som så forvridde eller kjegleaktige ut. Å se dette surrealistiske synet er som å komme inn i en av de spøkelseshusene i fornøyelsesparkene, jeg blir allerede svimmel av å se på.

”Du vil stoppe å fungere før jeg ville.”

Jeg har ingen idé hvor Asakuras stemme kom fra i all denne fargerike illusjonen.

Whoosh, lyden av vind skar gjennom lufta.

Nagato sparket meg hardt med baksiden av hælen sin.

”Hva er det du......”

Før jeg kunne fullføre, var det et spyd så kjapt, at jeg så vidt kunne se den idet den gikk forbi nesetippen min og falt på bakken.

”Vi skal se hvor mye lenger du kan beskytte ham. Prøv dette!”

I det neste sekundet, stod Nagato foran meg, spiddet med rundt tjue, brunaktige, lange spyd.

”......”

Med andre ord, Asakura angrep Nagato og meg fra alle retninger samtidig. Nagato klarte å krystallisere noen av spydene og knuse dem, men for prøve å forhindre meg fra å bli truffet av de gjenværende, hadde hun skjermet meg med kroppen sin. Men jeg visste ikke det da, siden det hele skjedde så fort.

Nagatos briller falt fra ansiktet hennes og spratt svakt idet i traff bakken.

”NAGATO!”

”Du burde ikke bevege deg.” sa Nagato rolig, og pekte på spydene som satt fast på brystet og magen sin. En dam av blod begynte å forme seg under føttene hennes.

”Jeg har det bra.”

Gud, hvordan kan dette kalles bra?

Nagato dro ut spydene fra kroppen hennes uten å vegre seg en eneste gang. De blodige spydene falt på bakken med en isende lyd, og forandret seg øyeblikkelig om til en pult eller en stol. Så det det spydene er laget av!

”Siden du er så skadet, tror jeg ikke du kan stoppe meg nå. Her er siste støtet!”

På den andre enden av det forvridde rommet, tonet Asakuras silhuett i og ut. Jeg kunne se et smil fra ansiktet hennes, hun løftet sa sakte hendene hennes – hvis jeg ikke tar feil, armene hennes glødet hele veien fra fingerspissene hennes, og utvidet seg til dobbel størrelse. Nei, ikke bare dobbel størrelse...

”Dø er du snill!”

Asakuras armer fortsatte å utvide seg, ålte seg som en haug med tentakler, og deretter nærmet seg fra begge retninger. Ute av stand til å bevege seg, ristet Nagatos lille figur voldsomt...... I det neste øyeblikket var ansiktet mitt oversmurt med blod.

Asakuras venstre arm klorte seg inn i Nagatos høre del av buken, mens hennes høyre arm klorte seg inn i Nagatos venstre del av brystkassen, gjennomboret seg gjennom ryggen og stoppet ved veggen i klasserommet. Blod sprutet fra Nagatos munn og ned langs de hvite bena hennes, og gjorde bloddammen under enda bredere.

”Det er over.” sa Nagato svakt, så grep hun på tentaklene. Ingenting skjedde.

”Hva er over?” sa Asakura, og låt som om hun hadde vunnet. ”Du mener de tre årene av ditt liv?”

”Nei.” sa en alvorlig såret Nagato, som om ingenting hadde skjedd med henne. ”Begynner med datagrensesnittsfrakoblingen.”

Nesten øyeblikkelig, begynte alt i klasserommet å gløde skarpt, og deretter krystalliserte og løste de seg innen neste sekund, pulten ved siden av meg ble også til sand og kollapset.

”Hvordan kan dette være......”

Krystallisert sand falt fra taket uten stopp, denne gangen er det Asakuras tur til å bli lamslått.

”Du er virkelig fremragende.”

Spydene inne i Nagatos kropp ble også til sand.

”Det tok meg noe tid å gjennomtrenge programmet. Men, alt vil slutte nå.”

”......Du hadde allerede plantet destruktive faktorer rundt her lenge før jeg trengte gjennom dette stedet, har du ikke? Ingen rart du virker snarere svak. Det var fordi du har bruk angrepsdata på forhånd......” sa Asakura fortvilet idet armene hennes begynte å krystallisere seg.

”Sukk, det er synd, jeg er tross alt bare en backup. Jeg trodde dette ville være sjansen for å bryte løs fra denne blindgaten.”

Asakura gikk tilbake til sitt normale klassekameraters selv og så på meg muntert.

”Jeg tapte. Det er fint at du kan overleve. Men du burde være forsiktig, Den Integrerte Data Eksistensen er ikke så forent som du tror , det finnes ganske mange som meg med avvikene meninger. Det er akkurat som mennesker, det kan være ekstremister som meg den neste gangen. Og hvem vet, selv de som kontrollerer Nagato-san kan forandre deres tenkemåte og vende over til å drepe deg istedet.”

Hun er nå dekket fra brystet til tå av den glødende krystalliserte substansen.

”Før det skjer, ønsker jeg deg og Suzumiya Haruhi den beste hell og lykke. Farvel.”

Asakura løste seg stille opp til små sanddyner etter å ha sagt dette. Også, fortsatte de mindre krystalliserte sanddynene å løse seg opp til de forsvant helt.

Under et regn av krystallisert sand forsvant høyskolejenta, kjent som Asakura Ryouko fullstendig fra denne skolen.

Det kom plutselig et høyt dunk. Jeg kvikk til å finne Nagato liggende på bakken, så jeg kom meg opp hektisk.

”Nagato! Hold ut der! Jeg skal tilkalle ambulansen!”

”Det er ikke nødvendig.”

Nagato kikket på taket med de helt våkne øynene hennes.

”Fysisk skade betyr ingenting for meg. Vår prioritet er å rekonstruere dette området av rom tilbake til dets opprinnelige tilstand.”

Sandkrystallene rundt stoppet å falle.

”Fjerner urene substanser, rekonstruerer klasserommet.”

Idet hun avsluttet dukket klasserom 1-5 til syne igjen foran øynene mine. Det var som en tape som spolte: alt i rommet gikk tilbake til det det var før.

Tavla, lærerens pult, de gjenværende stolene og pultene vokste alle fra den hvite sanden og tilbake deres opprinnelige form som jeg hadde sett før skolen endte i dag. Jeg kan ikke beskrive hva som gikk gjennom tanken min da. Hvis jeg ikke hadde sett det med mine egne øyne, ville jeg ha trodd at alle disse bildene var laget med førsteklasses CG spesialeffekter.

Vinduer vokste fra veggene, med de halvkulørte glassene intakt; solnedgangen dukket opp i syne igjen på utsiden, og badet meg og Nagato i et oransje-rødt lys. Jeg prøvde å se inne i pultskuffene mine, alt innhold var fremdeles der intakt, og alt blodet som hadde sprutet i ansiktet mitt hadde nå forsvunnet helt. Dette var altfor utrolig. Jeg kunne bare beskrive det som magi.

”Er du virkelig ok?

Jeg knelte ved siden av Nagato som forble liggende på bakken. Jeg hadde trodd hun ville ha mange sår og hull i uniformen sin etter å ha blitt spiddet av de spydene, men de var alle borte nå.

”Siden kjøringskraften har blitt konvertert til dataoperasjoner, har jeg akkurat reversert linkegrensesnittet for en stund.

”Skal jeg løfte deg opp?”

Overraskende, nølte ikke Nagato og grep om hånden min, akkurat idet hun skulle til å stå opp -

”Oh!”

Hun gispet brått

”Jeg glemte å regenerere et nytt par med briller.”

”......Jeg synes faktisk du ser søtere uten briller. Fir-øyde jenter er ikke egentlig min type.”

”Hva betyr ’Fir-øyde jenter’?”

”Det er ingenting, bare noen dumme kommentarer.”

”Jeg forstår.”

Nå er det ikke tid for å si sånne trivielle ting. Jeg angret på å ha sagt det. Enda det betydde å hjertesløst etterlate en Nagato bak, skulle jeg ha løpt ut av klasserommet med en gang i forlegenhet.

”Yo!”

Døra til klasserommet åpnet seg brått.

”Jeg glemte~ Jeg glemte mine ting~”

Pokker, der kommende inn i rommet, mens han nynnet på en dum sang, var Taniguchi.

Taniguchi trodde sikkert aldri at det fremdeles ville være folk igjen i klasserommet. Da han oppdaget oss, stod han forbløffet med munnen sin vid åpen som en idiot.

I det øyeblikket prøvde jeg å bære Nagato, men hvis du hadde sett oss da, ville det ha sett ut som om jeg sakte la henne ned.

”Jeg beklager.” sa Taniguchi i en alvorlig tone som jeg aldri hadde hørt fra ham før, og flyktet ut av klasserommet med en gang. Jeg hadde til og med ikke tid til å forfølge ham.

”Slik en interessant person.” sa Nagato.

Jeg sukket tungt.

”Hva skal vi gjøre nå?”

”La meg ordne det.” sa Nagato mens hun hvilte på mitt bryst.

”Datamanipulasjon er min spesialitet. Jeg skal få alle til å tro at Asakura Ryouko har blitt overført.”

Så det er slik hun gjør det!

Nå er det ikke tid for å tenke på sånne trivielle ting når jeg nettopp hadde opplevd en utrolig begivenhet. Dette er ikke lenger et spørsmål om om jeg skulle tro hva Nagato sa til meg den andre dagen, jeg vil ikke våge å innrømme at jeg var halvt overbevist. Likevel, det som skjedde nå har fått meg til å innse hvor alvorlig ting egentlig var. Jeg trodde virkelig at jeg skulle dø! Hvis Nagato ikke hadde dukket opp fra taket, ville jeg ha blitt drept av Asakura. Opplevelsen av å se klasserommet forvri seg, av Asakuras armer utvide seg unaturlig, og Nagato eliminere hennes uttrykksløst har alle blitt gravert inn i hjernen min.

Prøver Nagato å fortelle meg at hun virkelig er et romvesen?

På en måte, gjør det ikke meg en insider i denne mystiske hendelsen. Akkurat som jeg sa i begynnelsen, jeg ville være en tilskuer som ble sugd inn i disse hendelsene, fornøyd med å være kun en sidemann. Men som ting stod, var jeg allerede hovedpersonen! Det er sant, jeg hadde virkelig ønsket at jeg var en karakter i en historie som involverte romvesener, men når jeg faktisk hadde blitt en, legger det alt i perspektiv.

For å være ærlig, jeg er skikkelig urolig av det.

Hva jeg faktisk ville er å være den slags sidekarakter som muntert gir hjelpsomme råd i det riktige øyeblikket når alle står foran en vanskelig situasjon. Jeg vil ikke ha mitt liv siktet på at mine egne klassekamerater! Jeg har faktisk mine prinsipper når det kommer til livet mitt.

Tanken min vandret planløst for en stund da jeg satt i det oransje-røde klasserommet. Jeg hadde helt glemt at Nagato fortsatt hvilte på brystet mitt.

H......hva er alt dette? Hva var det jeg tenkte? Takket være ukonsentrasjonen min, merket jeg ikke at Nagato allerede hadde fullført regenerasjonen sin og stirret på meg uttrykksløst for en stund.

Den følgende dagen, forsvant Asakura Ryouko fra klassen.

Utfallet var uunngåelig, men jeg var den eneste som tenkte dette.

”Hmm, jeg tror det har noe med jobben til Asakuras far å gjøre, det er derfor hun måtte overføres så brått. For å være ærlig, var lærerne sjokkerte også da de hørte nyhetene denne morgenen. Fordi de måtte forlate landet fløy de allerede ut i går.”

Da Okabe-sensei kunngjorde denne dekkhistorien, utbrøt de fleste av jentene i sjokk, ”Hva?”, ”Hvorfor?”, mens guttene også snakket mellom seg om dette. Selv læreren hadde et blikk av forvirring. Ikke overraskende, jenta bak meg kunne ikke være stille om dette.

Smakk! Hun smelte baksiden av hodet mitt med neven sin.

”Kyon, dette MÅ være en mystisk hendelse!” Haruhis øyne skinte klart idet hun fikk igjen sin vanlige energi.

Hva skulle jeg gjøre? Fortelle henne sannheten?

Faktisk var Asakura-san laget av et ukjent vesen kjent som Den Integrerte Data Eksistensen, Nagato-san er også hennes kamerat, men for en eller annen grunn ble deres forhold brutt sammen, og i slutten måtte Asakura-san ty seg til å drepe meg. Når det gjelder hvorfor det involverer meg, er grunnen faktisk deg. Dog, Asakura ble forvandlet til en haug med sand av Nagato-san og forsvant.

Å vær så snill! Jeg hadde blitt latterliggjort som faen hvis jeg sa det, og jeg føler ikke på si det. Jeg vil bare late som om alt som skjedde i går bare var en illusjon og etterlate det slik.

”først kommer en mystisk overføringstudent inn, deretter overføres en jente mystisk ut. Det må være noe mistenkelig som skjer!”

Skulle jeg rose henne for hennes briljante instinkter?

”Kanskje hennes far fikk et oppdrag?”

”Jeg kjøper ikke en sånn dårlig grunn.”

”Tro det eller ei, det er grunn nummer en for å bytte skole.”

”Men finner du det ikke rart? Det tok dem bare en dag fra å få jobboverføringsnotisen til de flyttet ut. Akkurat hva slags arbeid driver faren hennes med?”

”Kanskje Asakuras far ikke fortalte henne på forhånd......”

”Det er umulig. Dette krever videre undersøkelse.”

Jeg ville ha sagt at jobboverføringen bare var en unnskyldning, de hadde unnsluppet over natta fra debitorene etter å ha lagt igjen et berg av gjeld, men jeg bestemte meg for å ikke gjøre det. Siden den eneste personen som visste den ekte grunnet var meg,

”Som et medlem av SOS Brigaden, kan jeg ikke la slike mystiske hendelser ligge umerket.”

Stopp er du snill!

Etter det som skjedde i går, hadde jeg en fullstendig omstilling over natta. Tross alt, å ha vært vitne til alle disse overnaturlige tingene egenhendig, og prøve å fortelle meg selv at det aldri skjedde, plukket jeg ut en av disse følgende valg: Enten hallusinerte jeg; eller var det noe rart med hjernen min; eller er verden rar nok allerede; eller at jeg hadde en veldig lang drøm.

Dessuten, jeg kunne aldri innrømme at verden selv er en virtuell virkelighet.

Jøss! For en som akkurat har fylt 15 er det å møte et vendepunkt i livet altfor tidlig!

Hvorfor må en førsteklasses høyskoleelev som meg ta seg av filosofiske spørsmål som om verden eksisterer eller ikke? Dette er ikke tingene som jeg skulle tenke på. Vær så snill, ikke legg til mer på mine bekymringer.

Suzumiya Haruhi ~Norwegian~:Volume1 Chapter5

2008-06-24T12:01:16Z

81.167.18.51:

Kapittel 5

Mandagen kom, og fuktigheten av regnsesongen gjorde seg bemerket på skolen, økende til det punktet hvor vi ble svettende spann. Hvis noen politiker hadde gjort et kampanjeløfte om å installere en heis på kollen, ville de ha sikret seg min stemme sraks jeg ble myndig.

Jeg satt i klasserommet, og viftet nakken min med en shitajiki som en erstatning for en vifte, da klokka klang og Haruhi, uvanligvis, var den siste som kom inn.

Hun sa, ”Jeg vil også bli viftet.”, og kastet veska si på pulten.

”Gjør det selv!”

Haruhi, som jeg skilte lag med foran stasjonen for to dager siden, vred geipende ansiktet sitt i en sur mine. Akkurat da jeg trodde uttrykkene hennes begynte å bli søtere disse dagene, gikk hun i dag tilbake til sitt vanlige skulende selv.

”Du, Suzumiya. Kjenner du fortellingen om ’Den Blå Fuglens Lykke’?”

”Hva er det?”

”Nei, ikke tenk på det, det var ingenting.”

”Vel, så ikke spør.”

Haruhi ga meg et sideveis skul, deretter ankom Okabe-sensei og klassens time startet.

I klassen den dagen, utstrålte en gretten aura til alle kanter fra Haruhis depresjon, og sendte ut et ukomfortabelt press mot ryggen min. Aldri før hadde ringingen ved slutten av dagen hørt så komfortabel ut. Som en feltmus som flyktet fra en herjende, streifende brann, evakuerte jeg til klubbrommet.

Den lesende figuren av Nagato er nå det normale skuet i klubbrommet, til den grad at hun så ut til å være en fast dekorasjon i rommet.

Med det sagt, snudde jeg meg og sa til Koizumi Itsuki, som hadde ankommet allerede.

”Ikke fortell meg at du også har noe å fortelle meg om Suzumiya?”

Det er bare oss tre her. Haruhi har rengjøringsansvar i dag, mens Asahina enda har til gode å komme.

”Ah, utifra din reaksjon tipper jeg at de andre to jentene allerede har henvendt seg til deg.”

Koizumi kastet et kjapt blikk på Nagato, som var opptatt med å lese boka si som alltid. Jeg fant hans vet-det-alt tone ganske irriterende.

”La oss finne et annet sted å snakke. Det ville bli problematisk hvis Suzumiya-san hører oss.”

Koizumi og jeg dro til kafeteriaen og satte oss ved en av bordene. På veien kjøpte til og med Koizumi en kopp med varm kaffe til meg. Jeg vet det er rart for to gutter å dele samme kafeteriabord, men det kan ikke lastes.

”Hvor mye vet du?”

”At Suzumiya ikke er en vanlig person, tipper jeg.”

”Det gjør ting enkelt for meg. Du har helt rett.”

Var dette en slags form for spøk? Alle de andre tre medlemmene av SOS Brigaden hadde fortalt meg at Suzumiya ikke er et menneske. Har global oppvarming varmet opp hjernene deres så mye at de kortsluttet?

”Først, fortell meg hvem du virkelig er.”

Siden en har fortalt meg at hun er et romvesen mens den andre en tidsreiser, hadde jeg allerede en idé, så jeg fulgt med,

”Du skal ikke fortelle meg at du er en esper, skal du?”

”Nå, det er ikke nødvendig å anta!”

Koizumi ristet koppen hans lett.

”Selv om det ikke er helt presist, har du mer eller mindre rett – Jeg er hva du kaller en esper. Det er sant, jeg er i besittelse av paranormale krefter.”

Jeg drakk kaffen min i stillhet. Mmm, altfor søtt, hun burde ha kjøpt den med mindre sukker.

”Jeg hadde foretrukket ikke å ha blitt overført til denne skolen så plutselig, men det har vært en forandring i omstendighetene. Jeg trodde aldri at disse to jentene allerede skulle ha nærmet seg Suzumiya Haruhi så kjapt. Før det hadde de alltid observert henne i stillhet.”

Stopp å behandle Haruhi som en slags verdifull utrydningstruet art!

Da han så meg rynke panna, fortsatte han,

”Nå ro deg ned. Vi prøver vårt beste også! Vi har ingen intensjoner om å skade Suzumiya-san, vi vil beskytte henne fra fare.”

”Du sa vi? Det betyr at det er andre espere som deg?”

”Vel, det er ikke så mange som du tror. Siden jeg er blant de med lavest rang, vet jeg egentlig ikke så mye, jeg vet bare at det er rundt ti stykker i denne verden. Alle er under oppsyn av ’Organisasjonen’”.

Supert, nå har vi en ’Organisasjon’!

”Jeg vet ikke hva ’Organisasjonen’ består av, eller hvor mange medlemmer det er. Alt ser ut til å bli styrt av de betydningsfulle personene høyere opp.”

”......Så, det er denne hemmelige gruppen, denne ’Organisasjonen’, hva gjør de egentlig?”

Koizumi fuktet leppene hans med nedkjølt kaffe.

”Akkurat som du har gjettet, ble ’Organisasjonen’ grunnlagt for tre år siden, og deres førsteprioritet er å observere Suzumiya Haruhi. For å sette det på spissen, de eksisterer kun for å observere Suzumiya Haruhi. Jeg er sikker på at du forstår nå? Jeg er ikke det eneste medlemmet fra ’Organisasjonen’ her på skolen. Det har allerede vært flere som har infiltrert dette stedet før meg; jeg har bare blitt midlertidig overført hit for å assistere dem.”

Jeg tenkte plutselig på Taniguchis ansikt. Han sa han hadde vært i samme klasse som Haruhi siden ungdomskolen. Kunne han være en esper som Koizumi òg?

”Du tuller, ikke sant?”

Koizumi latet som om han ikke hadde hørt dette og fortsatte,

”Dog, jeg kan ikke garantere at de alle er på Suzumiya-sans side.”

Hvorfor liker alle sammen Haruhi? Hun er bare en eksentrisk, gal jente som skaper trøbbel for andre folk, ikke for å nevne, hun er ekstremt selvopptatt. Er hun virkelig verdt å ha en ’Organisasjon’ som bruker alle dets ressurser for å beskytte henne? Selv om jeg må innrømme at hun er attraktiv i utseende.

”Jeg vet ikke hva som egentlig skjedde for tre år siden. Alt jeg vet er at jeg plutselig innså at jeg var i besittelse av paranormale krefter en dag for tre år siden. Jeg var virkelig redd, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Heldigvis for meg, det tok ikke lang tid før ’Organisasjonen’ tok meg inn, ellers ville jeg ha drept meg selv i den tro at det var noe galt med hjernen min.”

Jeg hadde allerede tenkt at det måtte være noe galt med hjernen din siden den gang.

”Vel, det er ikke umulig. Men vi er mer redde for de forferdelige, uforutsigbare mulighetene som eksisterer.”

Smilende av sine egne feil, nippet Koizumi av koppen med kaffe, og deretter begynte å gi meg en alvorlig blikk.

”Når tror du denne verden startet dens eksistens?”

Han spurte meg plutselig et svært sjokkerende spørmål.

”Begynte den ikke med Big Bang?”

”Akkurat nå er det det som blir sagt. Imidlertid, for oss finnes det en annen mulighet – denne verden kom til å være for tre år siden.”

Jeg så på Koizumis ansikt igjen og igjen. Hva han sa var altfor absurd for å være sant.

”Det er umulig! Jeg kan fortsatt klart huske hva som skjedde tre år siden. Dessuten er mine foreldre fortsatt i live. Jeg har fortsatt de tre arrene jeg fikk fra det fallet i dreneringsrøret da jeg var liten. Og hvordan kan du forklare alle de tingene som jeg har pugget liver fra meg fra historietekstbøkene?

”OK, så hvordan kan du være sikker på at alle mennesker, inkludert deg, ikke er skapt med deres tidligere minner? Hvis det er saken, så er det ikke nødvendig å snakke om tre år siden. Det finnes ingen bevis i denne verden som kan motbevise at verden ikke begynte for fem minutter siden, og at alt liv begynte da.”

”......”

”For eksempel, prøv å forestille deg en virtuell virkelighet. Hjernen din har blitt plugget av elektriske ledninger, alt du kan se, lukte og til og med se er faktisk overført via elektriske signaler fra ledningene til hjernen din, men du selv tror at det du opplever er ekte. Denne såkalte sanne verden er faktisk overraskende skjør.”

”......La oss si at jeg er enig med det du sa, det spiller ingen rolle om jorda ble formet tre for år siden eller for fem minutter siden. Tingen er, hva har ’Organisasjonens’ eksistens med Haruhi å gjøre?”

”Lederen av ’Organisasjonen’ tror at denne verden i realiteten er en persons drøm. Vi, nei, den burde være at hele verden den selv er alt en drøm. Fordi det bare er en drøm, vil det, for den personen, å lage eller forandre på virkeligheten vi er i, være like enkelt som smurt. Og vi vet alle hvem denne personen er.”

Kanskje det er hans valg av ord, men Koizumis ansikt ser overraskende modent ut.

”Mennesker har kalt de som kan lage eller ødelegge verden etter eget ønske som Gud.”

......Hei, Haruhi! Du har blitt en gud allerede, herregud! (ordspill ment.)

”Det er derfor ’Organisasjonen’ alltid har vært veldig forsiktige. Hvis Gud blir misfornøyd med denne verden, kunne hun bare ødelegge den gamle verden helt og erstatte den med en ny. Akkurat som en unge som ikke liker sitt sandslott og bestemmer seg for å rive den ned og bygge en ny. Enda jeg føler at det finnes flere uløste konflikter i denne verden, er det fremdeles noe godt i denne verden som gjør den verdt å leve i. Det er derfor jeg har assistert ’Organisasjonen’ for å beskytte denne verden.”

”Hvorfor kan ikke bare gå å spørre Haruhi direkte? Fortell henne å stoppe å ødelegge denne verden, hun kommer kanskje, til og med, til å høre på.”

”Så klart vet ikke Suzumiya-san dette, hun er ikke klar over sine egne krefter. Vår jobb er å forvisse oss om at hun aldri gjør det, og lever sitt liv fredelig.”

Koizumi begynte å smile igjen etter å ha sagt alt dette.

”Som det er nå er hun fremdeles en ukomplett gud, og ikke i stand til å helt kontrollere verden etter eget ønske. Selv om hun ikke har utviklet seg helt, har vi allerede sett tegn på det.

”Åssen vet dere det?

”Tenk på dette, hvorfor ville espere som meg, i tillegg til folk som Asahina Mikuru og Nagato Yuki eksistere? Det er fordi Suzumiya-san ønsker det.”

Hvis noen her er et romvesen, en tidsreiser, en slider, eller en esper, så kom og finn meg!

Jeg husket straks Haruhis selvintroduksjon i begynnelsen av semesteret.

”Siden hun ikke har oppdaget dem enda, er hun ikke i stand til å anvende kreftene sine helt, hun kunne bare underbevisst utløse dem tilfeldig. Likevel har Suzumiya-san de siste par månedene, kontinuerlig sluppet løs krefter som langt overgår hva mennesker kan fatte. Som du godt vet, har denne klubben resultert i at Suzumiya-san har fått Asahina Mikuru, Nagato Yuki, og til og med meg, til å melde oss inn i klubben hennes.”

Gjør det meg til den eneste outsideren?

”Ikke helt. For oss er du en mystisk tilstedeværelse. Jeg har gjort svært mange bakgrunnsundersøkelser om deg, hvis du ikke har noe imot det. Og jeg kan forsikre deg, du er bare et normalt menneske uten noe spesielle krefter.”

Skal jeg ta det som et kompliment eller burde jeg bli skuffet?

”Jeg vet ikke det heller, men verdens skjebne kan godt ligge i dine hender. Derfor må du være forsiktig ikke å la Suzumiya-san føle noen fortvilelse i denne verden.”

”Siden du tror Haruhi er Gud,” foreslo jeg, ”Hvorfor kan du ikke bare kidnappe henne, utføre en obduksjon av henne og se hva hjernen hennes er laget av? Du kan til og meg oppdage universets hemmeligheter!”

”Det finnes noen ekstremister innen ’Organisasjonen’ som tror det samme som deg.”

Koizumi nikket mens han la til,

”Likevel tror majoriteten det er best å la henne være alene. Tross alt, hvis Gud blir ulykkelig på grunn av dette, ville en katastrofe mest sannsynlig skje. Vi ønsker for at verden skal forbi som den er, så vi håper naturligvis på at Suzumiya-san kan leve fredelig. Vi har ingenting å hente hvis katastrofen virkelig slår til......”

”......Så hva burde vi gjøre?”

”Det vet jeg ikke.”

”Og ja, hva ville skje med verden hvis Haruhi plutselig dør?”

”Ville verden bli ødelagt side om side med døden hennes? Eller ville Gud ganske enkelt slutte å eksistere? Eller ville en ny en simpelt komme og erstatte henne? Før det skjer er det ingen som virkelig vet.”

Kaffen i papirkoppen hadde blitt kald. Jeg dyttet den til side siden jeg ikke ville drikke mer.

”Du sa du var i besittelse av paranormale krefter?”

”Vel, det er ikke helt presist, men du har mer eller mindre rett.”

”Så vis meg noen av dine krefter, så vil jeg tro deg. La oss si, gjøre denne kaffen varm igjen.”

Koizumi smilte muntert. Dette er første gangen jeg har sett ham virkelig smile.

”Jeg er lei meg, men jeg kan ikke gjøre det. Mine krefter er ikke så enkle å forstå. Under normale omstendigheter har jeg ikke noen spesielle krefter. En rekke krav må tilfredsstilles før jeg kan bruke dem, men jeg tror at du vil få en sjanse til å se dem en dag.”

”Unnskyld for å ha brukt tiden din, jeg tror jeg skal gå hjem nå.” Koizumi dro med et smil etter å ha sagt dette.

Jeg så Koizumi spasere vekk til han forsvant, sa tenkte jeg på å gripe papirkoppen.

Som jeg trodde, kaffen er fremdeles kald.

Da jeg kom tilbake til klubbrommet, snublet jeg på Asahina stående i BH og underbukser.

”......”

Asahina, med maidkostymet i sine hender, stod med øynene sine åpne, og stirret på meg, fryst til stedet med hånden min på dørhåndtaket. Sakte begynte munnen hennes å åpne seg idet hun forberedte seg på å skrike.

”Unnskyld.”

Før hun fikk en sjanse til å hyle, dro jeg foten som var i rommet og stengte døra fort. Takket være det klarte jeg å unnslippe skrikingen hennes.

Virkelig, jeg burde ha banket på først. Nei vent, hun burde låse døra hvis hun ville skifte!

Akkurat idet jeg undret på om jeg skulle lagre bildet av hennes myke, hvite halvnakende kropp i langtidshukommelsen min, kom en svak banking fra den andre siden av døra, ”Du kan komme inn nå......”

”Unnskyld for det.”

”Det gjør ingenting......”

Jeg så på Asahinas senkede hode idet jeg åpnet døra og unnskyldte meg. Hun rødmet og sa,

”Unnskyld, jeg viser alltid min forlegne side......”

Jeg har ikke noe imot det i det hele tatt.

Hun er virkelig en svært lydig jente, iført maidkostymet sitt som Haruhi sa hun skulle.

Hun er bare så søt!

Jeg var redd for at bildet jeg nettopp hadde mottatt ville begynne å tilte mot den skitne siden, hvis jeg fortsatte å stirre på Asahina som det. Jeg samlet sammen alle grunner jeg hadde for å ta på det frustrerende begjæret, satt jeg kjapt i kommandørens sete og skrudde på datamaskinen.

Jeg løftet hodet av å merke at noen betraktet meg, og fant ut at Nagato Yuki faktisk så på meg for forandring. Hun dyttet brillene sine litt opp, derett returnerte hun tilbake til boka si. Hennes bevegelser er veldig menneskelige.

Jeg åpnet nettleseren og gikk til klubbens hjemmeside, og prøvde å redigere noe ut av den evige statiske siden, men jeg visste ikke hvor jeg skulle starte. Jeg pleide å tro at å redigere websider var å kaste bort tid, og jeg ville lukke vinduet og sukke. Likevel kjedet jeg meg som helvete her, jeg hadde gått lei av Othello også, jeg trengte noe for å få tida til å gå.

Idet jeg mumlet noe med armene mine i kors, plasserte plutselig noen en kopp med varm te foran meg. Jeg kikket oppover og fant Asahina i maidkostymet sitt smilende mens hun sto med et brett i hendene sine. Hun er som en helt ekte tjenestejente.

”Takk.”

Jeg hadde nettopp blitt spandert en kopp med varm kaffe av Koizumi, men jeg aksepterte likevel denne koppen med varm te med glede.

Asahina plasserte så en annen kopp ved Nagatos side, så satte hun seg ved siden av henne og nippet stille sin egen kopp med te.

Det viste jeg at Haruhi aldri kom til klubbrommet den dagen

”Hvorfor kom du ikke å går? Ville du ikke holde et møte?”

Som alltid, snudde jeg meg og snakket til Haruhi bak meg før klasseromsmøtet.

Haruhi sa med en irritert blikk, lå flatt på pulten, med haken sin på overflaten,

”Du er irriterende! Jeg har allerede holdt utspørringen på egen hånd igår allerede!”

Jeg visste med en gang at Haruhi måtte ha gått igjennom stedene hun gikk etter skolen sist lørdag.

”Jeg var redd han kunne ha glemt noe, så jeg tenkte det var sikrere å gå gjennom stedene igjen.”

Jeg har alltid trodd det bare var detektiver som trodde at kriminelle ville komme tilbake til åstedet, men jeg tok feil.

”Det er varmt som helvete! Når skal denne skolen skifte uniformer? Jeg vil ha på meg korte ermer!”

De bytter ikke årstider før til Juni, og det er bare en uke til Mai er over.

”Suzumiya, kanskje jeg har sagt dette før, men jeg tror du heller burde stopp å lete etter disse mystiske hendelsene, og prøve å leve et normalt høyskoleliv.”

Hun ville løfte hodet sitt og skule på meg......Jeg forventet den slags reaksjon reaksjon, likevel forble Haruhis hode værende igjen på pulten. Ser ut som hun virkelig er utmattet.

”Et normalt høyskoleliv? Hva slags liv er det?

Hun låter ikke interessert i det hele tatt.

”Noe som å finne en grei kjæreste. Du kan kanskje til og med snuble over et romvesen mens dere dater. Det vil bli som å treffe to fugler med en stein, det er ikke dårlig, ikke sant?”

Jeg begynte å tenke på Asahinas samtale med meg den dagen, mens jeg forslå et sånt forslag.

”Dessuten er det massevis av gutter som går i kø for deg. Alt du trenger å gjøre er å holde tilbake den eksentriske oppførselen din og kjæresten din vil komme.”

”Hmph, det spiller ingen rolle om jeg har en kjæreste eller ikke! All denne såkalte kjærlighet er bare en midlertidig forvirring på sinnet, en mental sykdom.”

Sa Haruhi utmattet mens hun lå på pulten og så ut av vinduet.

”Faktisk, det hender at jeg tenker på denne tingen fra tid til annen. Jeg er en energisk jente tross alt, pluss kroppen min har dens behov. Men jeg er ikke så dum nok til å ta på meg denne problematiske tingen bare på grunn av et lite øyeblikks forvirring. Og hvis jeg er for opptatt med å date, hva vil skje med SOS Brigaden? Jeg opprettet den nettopp!”

Teknisk sett er den ikke opprett ennå.

”Så hvorfor ikke lage en klubb som involverer en slags form for underholdning? Det ville sikkert tiltrekke seg flere medlemmer.”

”Nei.”

Haruhi avviste flatt.

”Jeg opprettet SOS Brigaden fordi alle de andre normale klubbene var for kjedelige, og jeg har rekruttert ei søt jente som Asahina og en mystisk overføringsstudent i tillegg! Hvorfor har ikke noe skjedd ennå? Sukk, det på tide at noe rart skjer.”

Dette er den førte gangen jeg har sett Haruhi så deprimert, men hun er søt i det også. For en søt jente som henne, er hun pen nok selv når hun ikke smiler, det er litt synd, jo mer jeg tenker på det.

Haruhi tilbrakte resten av dagen med å sove dypt. Hva det utrolige er, lærerne merket det aldri......Nei, dette må være en tilfeldighet.

Likevel, fra dette øyeblikket av begynte merkelige ting stille å skje. Siden det ikke var noe stort i begynnelsen, hadde ingen andre merket det ennå, men jeg har tenkt på det hele dagen helt siden klasseromsmøtet.

Mens jeg snakket med Haruhi, oppholdt hjernen min seg på noe annet. Det hele begynte med en lapp som ble etterlatt i skoskapet denne morgenen.

På lappen sto det,

”Etter skolen når alle andre har gått, kom til klasserom 1-5.”

Det var tydeligvis en jentes håndskrift.

Hva er dette for noe? Et krisemøte ble holdt i hodet mitt mellom mine ulike meninger.

Den første sa, ”dette har skjedd før,” men håndskriften var annerledes fra den den på bokmerket. Nagato, som påstår å være et Levende Humanoid Grensesnitt for romvesener, har en håndskrift så skjønn at det er som om den er skrevet ut, likevel gir denne lappen inntrykket av en høyskolejentes håndskrift. Dessuten ville ikke Nagato være så direkte som å legge en lapp oppi skoskapet mitt.

Den andre sa, ”kunne det være Asahina?” Nei, hvis det er Asahina, ville hun ikke bare tilfeldigvis rive et stykke papir og skrible ned en lapp uten å skrive noe tid på den, Det er sant, hun ville ha puttet det vel-skrevne brevet i den konvolutt.

Dessuten er det rart at stedet er i mitt klasserom. ”Det kan ikke være Haruhi!?” sa den tredje meningen. Det er enda mer umulig, hvis det var henne ville hun bare ha dratt meg til trappa og fortalt meg men en gang hva hun ville at jeg skulle vite.

Baser på den samme grunnet, eliminerte jeg Koizumi fra den likningen også. Endelig sa en fjerde mening, ”Kan det være et kjærlighetsbrev fra noen fremmede?” La oss ikke bekymre oss om det er et kjærlighetsbrev eller ikke, tingen er at jeg er blitt kalt av noen noen, og det behøver ikke å være en jente i det hele tatt.

Ikke fall for den! Det er mest sannsynlig en skøyerstrek av Tanuguchi og Kunikida,” Ja, det er den mest troverdige forklaringen. Det er mulig at den idioten Taniguchi ville ha utføre en sånn vettløs skøyerstrek, men han skulle ha skrevet mer.

Jeg gikk planløst rundt skolen mens jeg tenkte på alt dette. Etter timene sa Haruhi at hun var syk og dro hjem. Dette er en perfekt sjanse!

Jeg bestemte meg for å gå til klubbrommet først. Jeg ville blitt gal hvis jeg gikk altfor tidlig til klasserommet for å vente på en ukjent fremmed. Pluss, hvis plutselig, ut av ingenting, Taniguchi brått kom inn og sa, ”Yo, du venter fremdeles? Jeg kan ikke tro at du falt for en liten lapp som det, så uskyldig du der!” Jeg ville blitt mektig forbanna. Få tida til å gå først, dra og ta en titt i klasserommet, og deretter gå inn etter å ha forsikret meg om at ingen var rundt. Ja, dette er den perfekte strategi!

Jeg ankom klubbrommet på egen hånd. Denne gangen husket jeg på å banke på.

”Bare kom inn.”

Med en gang jeg bekreftet at det var Asahinas stemme, åpnet jeg døra. Uansett hvor mange ganger jeg ser på henne ser Asahina så bedårende i maidkostymet sitt!

”Tok deg en godt stund å ankomme, hvor er Suzumiya-san?”

Ser ut som om hun trekker te igjen.

”Hun dro hjem, hun virker ganske sliten. Hvis du vil forlange hevn, er dette sjansen, akkurat nå virker hun veldig svak.”

”Jeg kommer ikke til å gjøre noe sånt!”

Vi satt ansikt til ansikt og drakk teen vår i rommet med Nagato som leste. Vi virket til å ha vendt tilbake til den samme planløse foreningen som før.

”Koizumi har fremdeles ikke kommet?”

”Koizumi kom tidligere, han sa han hadde deltidsjobb i dag, så han dro først.”

Hva slags deltidsjobb? Men sånn som ting står, kan jeg selvsikkert stryke ut Koizumi og Haruhi fra min liste over mistenkte for hvem som skrev lappen.

Siden vi ikke hadde noe å gjøre, spilte jeg litt Othello med Asahina og pratet med henne.
Etter å ha vunnet tre spill, stoppet vi spillingen og gikk over til å surfe på internettet for å lese nyhetene, og i dette øyeblikket, lukket Nagato boka si. I det siste har vi tatt denne handlingen som hennes tegn på at det var tid for å avslutte dagen for klubbaktiviteter. (selv om vi ikke vet hva aktivitetene er), og vi begynte alle å pakke sammen og gå.

”Jeg trenger å skifte, så gå først du.” Jeg skyndte meg ut av klasserommet av å høre Asahina si dette.

Klokken viste halv seks, så det skulle ikke være noen igjen i klasserommet, tipper jeg. Selv om det var en skøyerstrek av Taniguchi, ville han ha gått hjem etter å blitt lei av å vente så lenge. Til tross for det, løp jeg fortsatt opp de to trappene til den øverste etasjen, bare for å være sikker.

Jeg pustet tungt i den stille korridoren. Siden vinduet til klasserommet er helt kulørt, er det på ingen måte jeg kan se hva som skjer inni, bare det at solnedgangen har farget rommet oransje-rød. Jeg åpnet skjødesløst døra til klasserom 1-5 og stakk hodet mitt inn.

Jeg var ikke overrasket i det hele tatt over at noen ventet inne i klasserommet, men jeg var sjokkert da jeg fant ut hvem der var. Stående foran tavla er en person jeg ikke ville ha tenkt på i det hele tatt.

”Du er sen.”

Asakura Ryouko smilte.

Hun flikket det silkeaktige, lange håret sitt og begynte å gå ned passasjen. De jevne lårene under det foldede skjørtet og de hvite innendørsskoene hennes er virkelig distraherende.

Hun stoppet i sentrum av klasserommet, og vinket mot meg med et smil.

”Kom inn!”

Som om jeg ble sugd inn, fikk handlingen hennes meg til å slippe dørhåndtaket og gå mot henne.

”Så det er det......”

”Ja, overrasket?”

Asakura smilte muntert, den høyre siden av ansiktet hennes er rød fra solnedgangen som skinte inn.

”Du ser etter meg?”

Jeg spurte jeg forsettlig i en barsk tone, Asakura kniste og svarte,

”Sannelig lette jeg etter deg, jeg har noe å spørre deg.”

Asakuras hvite ansikt snudde seg så mot meg.

”Har du hørt dette ordtaket ’ Det er bedre å gjøre det og angre etterpå enn å ikke gjøre det i det hele tatt’? Synes du det gir mening?”

”Jeg er ikke sikker på hvem som sa det, men jeg tipper betydningen gir mening.”

”Hvis det eksisterte en situasjon hvor det å stå stille i statusen quo ville gjøre ting verre, og du hadde ingen idé for hvordan den skulle forbedres, hva ville du ha gjort?”

”Forbedre hva? Økonomien?”

Asakura ignorerte spørsmålet mitt, smilte og fortsatte,

”Ville ikke du ha sagt at du skulle gjøre det først og takle konsekvensene senere? Siden ingenting kommer til å forandre seg hvis ting fortsett som dette.”

”Hmm, tror det.”

”Det er det jeg mente.”

Asakura, som hadde hendene sine bak ryggen, lente litt fremover.

”Imidlertid, siden de over er ute av stand til å tenke nå for tida, er de ute av forbindelse med de kjappe forandringene i denne virkeligheten, jeg er tvunget til å gjøre noe for å få ting til å gå jevnt. Det er derfor, fordi jeg er i denne virkeligheten, har bestemt meg for å handle på egen hånd og med makt skape noen forandringer.”

Hva på jord er du prøver å si? Er dette en slags form for skøyerstrek? Jeg så rundt i rommet, og lurte på om Taniguchi gjemte seg i skapet med vaskeredskapene bak, eller om han sitter under lærerens pult.

”Jeg har vokst meg lei av å observere et uforanderlig miljø, det er derfor......”

Jeg var så opptatt med å se rundt at jeg ikke egentlig hørte hva Asakura sa.

” Jeg må drepe deg, og se hva slags reaksjon Suzumiya Haruhi vil få.”

I et øyeblikk, glimtet Asakuras høre hånd og avslørte en kniv så skarp som en kniv brukt i hæren.

Jeg var ganske heldig i å unnvike det første angrepet. Fordi akkurat nå er jeg på bakken på ryggen, og ser blekt på Asakura. Hvis jeg er fanget, kommer jeg ikke til å klare å flykte! Denne tanken gikk gjennom tanken min, og jeg kravlet tilbake som en gresshoppe.

Hvorfor forfulgte ikke Asakura?

......Nei, vent! Hva på jord er det som skjer? Hvorfor prøver Asakura å stikke meg med en kniv? Vent et øyeblikk, hva sa Asakura nettopp? Hun ville drepe meg? Drepe meg? Men, hvorfor!?

”Stopp å tull!”

Jeg kunne bare si denne varemerkede setningen min.

”Det er virkelig farlig! Selv hvis det var en falsk kniv, ville jeg blitt skremt også! Legg den tingen vekk!”

Jeg var ordentlig forvirret. Hvis noen vet hva som skjer, vær så snill å kom ut og forklar det til meg!

”Du tror jeg tuller?” sa Asakura i en veldig munter tone, som ikke låt særlig seriøs ut i det hele tatt. Nå som jeg tenker på det, en høyskolejente som smilte mens hun truet livet ditt med en kniv er fryktelig skremmende. Så nå vet du hvor redd jeg var.

”Hmph!”

Asakura klappet skulderen sin med baksiden av knivbladet.

”Du liker ikke å dø? Du vil ikke dø? Organiske veseners død betyr ingenting for meg.”

Jeg stod sakte opp. Dette må være en spøk, Jeg er bare redd fordi jeg er altfor seriøs. Jeg fortsatte å fortelle meg denne, fordi det var altfor surrealistisk. Asakura er den alvorlige, ansvarlige klasseforstanderen, som bare ville snakke når det var nødvendig i klassen, og ville ikke bli sprø enda hun sto mot et problem. Hvorfor ville hun ha med seg en kniv og si at hun ville drepe meg plutselig?

Likevel er den kniven ekte, hvis jeg ikke var forsiktig ville jeg blø over hele stedet.

”Jeg forstår ikke hva du sier. Dette er ikke morsomt lenger, OK? Legg den skremmende tingen vekk!”

”Jeg kan ikke gjøre det,” Asakura smilte hennes vanlige uskyldige smil, ”Fordi jeg virkelig ønsker deg død.”

Hun holdt kniven ved midja si, og begynte med å storme mot meg. Hun er kjapp! Denne gangen var jeg forberedt, fordi lenge før Asakura gjorde hennes trekk, hadde jeg satt siktet på å flykte gjennom døra – likevel endte jeg med å treffe veggen.

????

Det er rart, hvor har døra gått? Selv vinduene er borte! Det var ment å være vinduer på veggen mot døra, nå er det bare en tykk grå vegg.

Umulig.

”Det er nyttesløst.”

Asakuras stemme kom nærmere bakenfra.

”Jeg har nå kontroll over dette området av rom, så alle utganger har blitt blokkert. Det er ganske enkelt faktisk, alt jeg trengte å gjøre var å tukle med dens molekylære strukturen av denne bygningen på denne planeten og så kan jeg endre dens masse etter eget ønske.

Jeg snudde rundt og merket at solnedgangen hadde forsvunnet også. Hele rommet var omringet av betongvegg, bare de hvite lampene som skinte kaldt på pultene, forble.

Det kan ikke være!

Asakuras silhuett nærmet seg sakte mot meg.

”Jeg råder jeg til å stoppe å gjøre motstand; du kommer til å dø uansett.”

”......Hvem er du egentlig?”

Uansett hvordan jeg så, var det vegger rundt meg. Det er ikke en eneste dør, en eneste vindu, ingenting! Er noe galt med hjernen min?

Jeg flyttet meg vilt mellom pultene, og prøvde å komme seg så langt unna Asakura som mulig. Likevel gikk Asakura mot meg i en rett line, og flyttet pultene og stolene fra veien sin etter egen vilje. Sammenlignet med henne, var min vei alltid blokkert av pultene.

Denne katt og mus jakten var ikke lenge, og jeg ble omsider fanget i et hjørne.

Hvis det er saken......

Jeg bestemte meg for å ta en risk og kastet en stol på Asakura, likevel snudde stolen seg i lufta rett foran Asakura og fløy vekk til den andre enden av klasserommet. Hvordan kan dette være mulig!?

”Fortalte jeg deg ikke at det er nyttesløst?” Alt i denne rommet beveger seg nå etter min vilje.”

Vent... Vent!

Hva skjer her? Hvis ikke dette er en spøk eller en skøyerstrek, og verken meg eller Asakura var gale, så hva er det som skjer?

Jeg må drepe deg, og se hva slags reaksjonen Suzumiya Haruhi vil få.

Hvorfor er det Haruhi igjen? Haruhi, jøss, har du ikke blitt altfor populær?

”Jeg skulle ha gjort dette fra starten av.”

Kroppen min frøs etter at Asakura sa dette. Du kan ikke gjøre det! Det er juks!

Føttene mine slo rot til bakken som et tre, ute av stand til å bevege på seg. Armene mine festet seg en statue av voks – jeg kan ikke engang bevege fingrene mine. Ansiktet mitt, som satt fast pekende mot bakken, kunne se Asakuras innendørsko sakte komme inn i min synsfelt.

”Med en gang du dør, er Suzumiya Haruhi bundet til å ha noe slags form for reaksjon. Dette kan skape et en massiv dataeksplosjon som vi utifra kunne berge noe. Dette kan være en sjanse for en livstid for oss.”

Jeg bryr meg virkelig ikke om det!

”Nå dø.”

Jeg kunne føle Asakura løfte kniven hennes opp. Hvor skulle hun starte? Arteriene i halsen, hjertet? Hvis jeg visste hvordan jeg skulle dø, kunne jeg i det minste være forberedt. La meg i det minste lukke øynene...... Nei, Jeg kan ikke gjøre det. H... hva er dette!?

Jeg følte bratt lufta riste. Kniven begynte å falle på meg......

I dette øyeblikket, ga taket et høyt, sprakende lyd, fulgt av fallende rester. Noen av dem falt på hodet mitt – det gjorde vondt! Pokker! Jeg ble dekket i hvitt støv av det store antallet av kontinuerlig fallende rester, så jeg tipper Asakura er dekket i hvitt også. Jeg ville se hva hun så ut som nå, men jeg kunne ikke bevege meg......nei, vent! Jeg kan bevege meg igjen!

Jeg løftet hodet mitt og oppdaget......!

En sjokkert Asakura – akkurat idet hun skulle til å kutte opp strupen min. Stående foran, og fanget bladet med sine bare hender, er den tynne figuren til Nagato Yuki.

(Wow, hun kan fange bladet med bare de bare hendene sine.)

”Dine programmer er altfor grunnleggende.” sa Nagato i hennes vanlige uttrykksløse tone,

”Datanedstengningen rundt området ved taket var ukomplett. Det er derfor jeg var i stand til å oppdage det og komme inn.”

”Du vil gå i veien for meg?” Asakura låt rolig. ”Men en gang jeg dreper denne personen, er Suzumiya Haruhi bundet til å ha noe slags reaksjon. Bare da kan vi skaffe oss mer data.”

”Det er meningen at du skulle være min backup.” sa Nagato i en mantra-aktig tone, ”Dennee slags insubordinasjon er forbudt; du må adlyde mine kommandoer.”

”Hva hvis jeg nekter?”

”Da vil jeg frakoble ditt datagrensesnitt.”

”Vil du like å prøve? Jeg har fordelen her, siden dette klasserommet er innen rekkevidde av datakontrollen min.”

”Kjører applikasjon for frakobling av datagrensesnitt.”

Idet Nagato fullførte, startet kniven i hånda hennes å gløde skarpt. Så, akkurat som en sukkerbit som blir puttet i en kopp med te, krystalliserte den seg sakte og løste seg opp og falt mot bakken som pulver.

”!!”

Asakura slapp kniven og hoppet fem meter vekk. Siden jeg så denne scenen, kunne jeg ikke gjøre noe annet enn å innse – jøss, disse to er virkelig ikke mennesker.

Asakura økte avstanden i et øyeblikk, landet elegant og fortsatte å smile som alltid.

Rommet rundt hennes begynte å vrenge seg – Jeg kan bare beskrive det på denne måten. Asakura, pultene, taket, og bakken ristet alle kraftig; Generelt sett hadde det utseende av hva som så ut som flytende metall, men jeg kunne egentlig ikke se det klart.

Akkurat idet jeg undret på hvordan det bare er dette rommet som sakte ble det som så ut som et spyd, forekom det en krystallisert eksplosjon foran Nagatos løftede never, fulgt av pulver som falt på bakken. De krystalliserte, spyd-liknende objektene fløy i alle retninger mot oss med lynets hastighet. Det hadde allerede gått en stund, da jeg oppdaget at Nagato vendte mot spydene med samme hastighet.

”Ikke flytt deg vekk.”

Nagato unngikk Asakuras angrep mens hun dro slipset mitt slik at jeg skulle knele og gjemme meg bak henne.

”Jøss!”

Et ukjent objekt fløy over hodet mitt og smalt tavla i stykker.

Nagato så litt oppover, og i et øyeblikk, vokste mange istapper fra taket og falt på Asakuras hode. Asakura flyttet seg vekk med en hastighet som ikke kunne bli sett med det blotte øyet, og med en gang ble en skog av istapper formet fra bakken.

”Du kan på ingen måte slå meg i dette området av rom.” sa Asakura rolig. Hun og Nagato stod et par meter unna, vendt mot hverandre, mens jeg bare kunne knele håpløst på bakken, og turde ikke å stå opp.

Nagato sto foran meg med bena sine litt spredt, og det var bare nå at jeg merket at hun var så seriøs at hun til og med skrev sitt eget navn på innendørskoene sine. Så, som om hun messet en bønn, mumlet Nagato svakt,

SELECT seriell_kode
FROM database
WHERE kode='data'
ORDER BY aggressiv_kamp_data
HAVING avslutt_modus

”Målets navn Asakura Ryouko, fiendlighet bekreftet. Frakoblet målets organiske informasjonsgrensesnitt.”

Normalt rom eksisterer ikke lenger i dette klasserommet. Alt har forandret seg til geometriske former, som så forvridde eller kjegleaktige ut. Å se dette surrealistiske synet er som å komme inn i en av de spøkelseshusene i fornøyelsesparkene, jeg blir allerede svimmel av å se på.

”Du vil stoppe å fungere før jeg ville.”

Jeg har ingen idé hvor Asakuras stemme kom fra i all denne fargerike illusjonen.

Whoosh, lyden av vind skar gjennom lufta.

Nagato sparket meg hardt med baksiden av hælen sin.

”Hva er det du......”

Før jeg kunne fullføre, var det et spyd så kjapt, at jeg så vidt kunne se den idet den gikk forbi nesetippen min og falt på bakken.

”Vi skal se hvor mye lenger du kan beskytte ham. Prøv dette!”

I det neste sekundet, stod Nagato foran meg, spiddet med rundt tjue, brunaktige, lange spyd.

”......”

Med andre ord, Asakura angrep Nagato og meg fra alle retninger samtidig. Nagato klarte å krystallisere noen av spydene og knuse dem, men for prøve å forhindre meg fra å bli truffet av de gjenværende, hadde hun skjermet meg med kroppen sin. Men jeg visste ikke det da, siden det hele skjedde så fort.

Nagatos briller falt fra ansiktet hennes og spratt svakt idet i traff bakken.

”NAGATO!”

”Du burde ikke bevege deg.” sa Nagato rolig, og pekte på spydene som satt fast på brystet og magen sin. En dam av blod begynte å forme seg under føttene hennes.

”Jeg har det bra.”

Gud, hvordan kan dette kalles bra?

Nagato dro ut spydene fra kroppen hennes uten å vegre seg en eneste gang. De blodige spydene falt på bakken med en isende lyd, og forandret seg øyeblikkelig om til en pult eller en stol. Så det det spydene er laget av!

”Siden du er så skadet, tror jeg ikke du kan stoppe meg nå. Her er siste støtet!”

På den andre enden av det forvridde rommet, tonet Asakuras silhuett i og ut. Jeg kunne se et smil fra ansiktet hennes, hun løftet sa sakte hendene hennes – hvis jeg ikke tar feil, armene hennes glødet hele veien fra fingerspissene hennes, og utvidet seg til dobbel størrelse. Nei, ikke bare dobbel størrelse...

”Dø er du snill!”

Asakuras armer fortsatte å utvide seg, ålte seg som en haug med tentakler, og deretter nærmet seg fra begge retninger. Ute av stand til å bevege seg, ristet Nagatos lille figur voldsomt...... I det neste øyeblikket var ansiktet mitt oversmurt med blod.

Asakuras venstre arm klorte seg inn i Nagatos høre del av buken, mens hennes høyre arm klorte seg inn i Nagatos venstre del av brystkassen, gjennomboret seg gjennom ryggen og stoppet ved veggen i klasserommet. Blod sprutet fra Nagatos munn og ned langs de hvite bena hennes, og gjorde bloddammen under enda bredere.

”Det er over.” sa Nagato svakt, så grep hun på tentaklene. Ingenting skjedde.

”Hva er over?” sa Asakura, og låt som om hun hadde vunnet. ”Du mener de tre årene av ditt liv?”

”Nei.” sa en alvorlig såret Nagato, som om ingenting hadde skjedd med henne. ”Begynner med datagrensesnittsfrakoblingen.”

Nesten øyeblikkelig, begynte alt i klasserommet å gløde skarpt, og deretter krystalliserte og løste de seg innen neste sekund, pulten ved siden av meg ble også til sand og kollapset.

”Hvordan kan dette være......”

Krystallisert sand falt fra taket uten stopp, denne gangen er det Asakuras tur til å bli lamslått.

”Du er virkelig fremragende.”

Spydene inne i Nagatos kropp ble også til sand.

”Det tok meg noe tid å gjennomtrenge programmet. Men, alt vil slutte nå.”

”......Du hadde allerede plantet destruktive faktorer rundt her lenge før jeg trengte gjennom dette stedet, har du ikke? Ingen rart du virker snarere svak. Det var fordi du har bruk angrepsdata på forhånd......” sa Asakura fortvilet idet armene hennes begynte å krystallisere seg.

”Sukk, det er synd, jeg er tross alt bare en backup. Jeg trodde dette ville være sjansen for å bryte løs fra denne blindgaten.”

Asakura gikk tilbake til sitt normale klassekameraters selv og så på meg muntert.

”Jeg tapte. Det er fint at du kan overleve. Men du burde være forsiktig, Den Integrerte Data Eksistensen er ikke så forent som du tror , det finnes ganske mange som meg med avvikene meninger. Det er akkurat som mennesker, det kan være ekstremister som meg den neste gangen. Og hvem vet, selv de som kontrollerer Nagato-san kan forandre deres tenkemåte og vende over til å drepe deg istedet.”

Hun er nå dekket fra brystet til tå av den glødende krystalliserte substansen.

”Før det skjer, ønsker jeg deg og Suzumiya Haruhi den beste hell og lykke. Farvel.”

Asakura løste seg stille opp til små sanddyner etter å ha sagt dette. Også, fortsatte de mindre krystalliserte sanddynene å løse seg opp til de forsvant helt.

Under et regn av krystallisert sand forsvant høyskolejenta, kjent som Asakura Ryouko fullstendig fra denne skolen.

Det kom plutselig et høyt dunk. Jeg kvikk til å finne Nagato liggende på bakken, så jeg kom meg opp hektisk.

”Nagato! Hold ut der! Jeg skal tilkalle ambulansen!”

”Det er ikke nødvendig.”

Nagato kikket på taket med de helt våkne øynene hennes.

”Fysisk skade betyr ingenting for meg. Vår prioritet er å rekonstruere dette området av rom tilbake til dets opprinnelige tilstand.”

Sandkrystallene rundt stoppet å falle.

”Fjerner urene substanser, rekonstruerer klasserommet.”

Idet hun avsluttet dukket klasserom 1-5 til syne igjen foran øynene mine. Det var som en tape som spolte: alt i rommet gikk tilbake til det det var før.

Tavla, lærerens pult, de gjenværende stolene og pultene vokste alle fra den hvite sanden og tilbake deres opprinnelige form som jeg hadde sett før skolen endte i dag. Jeg kan ikke beskrive hva som gikk gjennom tanken min da. Hvis jeg ikke hadde sett det med mine egne øyne, ville jeg ha trodd at alle disse bildene var laget med førsteklasses CG spesialeffekter.

Vinduer vokste fra veggene, med de halvkulørte glassene intakt; solnedgangen dukket opp i syne igjen på utsiden, og badet meg og Nagato i et oransje-rødt lys. Jeg prøvde å se inne i pultskuffene mine, alt innhold var fremdeles der intakt, og alt blodet som hadde sprutet i ansiktet mitt hadde nå forsvunnet helt. Dette var altfor utrolig. Jeg kunne bare beskrive det som magi.

”Er du virkelig ok?

Jeg knelte ved siden av Nagato som forble liggende på bakken. Jeg hadde trodd hun ville ha mange sår og hull i uniformen sin etter å ha blitt spiddet av de spydene, men de var alle borte nå.

”Siden kjøringskraften har blitt konvertert til dataoperasjoner, har jeg akkurat reversert linkegrensesnittet for en stund.

”Skal jeg løfte deg opp?”

Overraskende, nølte ikke Nagato og grep om hånden min, akkurat idet hun skulle til å stå opp -

”Oh!”

Hun gispet brått

”Jeg glemte å regenerere et nytt par med briller.”

”......Jeg synes faktisk du ser søtere uten briller. Fir-øyde jenter er ikke egentlig min type.”

”Hva betyr ’Fir-øyde jenter’?”

”Det er ingenting, bare noen dumme kommentarer.”

”Jeg forstår.”

Nå er det ikke tid for å si sånne trivielle ting. Jeg angret på å ha sagt det. Enda det betydde å hjertesløst etterlate en Nagato bak, skulle jeg ha løpt ut av klasserommet med en gang i forlegenhet.

”Yo!”

Døra til klasserommet åpnet seg brått.

”Jeg glemte~ Jeg glemte mine ting~”

Pokker, der kommende inn i rommet, mens han nynnet på en dum sang, var Taniguchi.

Taniguchi trodde sikkert aldri at det fremdeles ville være folk igjen i klasserommet. Da han oppdaget oss, stod han forbløffet med munnen sin vid åpen som en idiot.

I det øyeblikket prøvde jeg å bære Nagato, men hvis du hadde sett oss da, ville det ha sett ut som om jeg sakte la henne ned.

”Jeg beklager.” sa Taniguchi i en alvorlig tone som jeg aldri hadde hørt fra ham før, og flyktet ut av klasserommet med en gang. Jeg hadde til og med ikke tid til å forfølge ham.

”Slik en interessant person.” sa Nagato.

Jeg sukket tungt.

”Hva skal vi gjøre nå?”

”La meg ordne det.” sa Nagato mens hun hvilte på mitt bryst.

”Datamanipulasjon er min spesialitet. Jeg skal få alle til å tro at Asakura Ryouko har blitt overført.”

Så det er slik hun gjør det!

Nå er det ikke tid for å tenke på sånne trivielle ting når jeg nettopp hadde opplevd en utrolig begivenhet. Dette er ikke lenger et spørsmål om om jeg skulle tro hva Nagato sa til meg den andre dagen, jeg vil ikke våge å innrømme at jeg var halvt overbevist. Likevel, det som skjedde nå har fått meg til å innse hvor alvorlig ting egentlig var. Jeg trodde virkelig at jeg skulle dø! Hvis Nagato ikke hadde dukket opp fra taket, ville jeg ha blitt drept av Asakura. Opplevelsen av å se klasserommet forvri seg, av Asakuras armer utvide seg unaturlig, og Nagato eliminere hennes uttrykksløst har alle blitt gravert inn i hjernen min.

Prøver Nagato å fortelle meg at hun virkelig er et romvesen?

På en måte, gjør det ikke meg en insider i denne mystiske hendelsen. Akkurat som jeg sa i begynnelsen, jeg ville være en tilskuer som ble sugd inn i disse hendelsene, fornøyd med å være kun en sidemann. Men som ting stod, var jeg allerede hovedpersonen! Det er sant, jeg hadde virkelig ønsket at jeg var en karakter i en historie som involverte romvesener, men når jeg faktisk hadde blitt en, legger det alt i perspektiv.

For å være ærlig, jeg er skikkelig urolig av det.

Hva jeg faktisk ville er å være den slags sidekarakter som muntert gir hjelpsomme råd i det riktige øyeblikket når alle står foran en vanskelig situasjon. Jeg vil ikke ha mitt liv siktet på at mine egne klassekamerater! Jeg har faktisk mine prinsipper når det kommer til livet mitt.

Tanken min vandret planløst for en stund da jeg satt i det oransje-røde klasserommet. Jeg hadde helt glemt at Nagato fortsatt hvilte på brystet mitt.

H......hva er alt dette? Hva var det jeg tenkte? Takket være ukonsentrasjonen min, merket jeg ikke at Nagato allerede hadde fullført regenerasjonen sin og stirret på meg uttrykksløst for en stund.

Den følgende dagen, forsvant Asakura Ryouko fra klassen.

Utfallet var uunngåelig, men jeg var den eneste som tenkte dette.

”Hmm, jeg tror det har noe med jobben til Asakuras far å gjøre, det er derfor hun måtte overføres så brått. For å være ærlig, var lærerne sjokkerte også da de hørte nyhetene denne morgenen. Fordi de måtte forlate landet fløy de allerede ut i går.”

Da Okabe-sensei kunngjorde denne dekkhistorien, utbrøt de fleste av jentene i sjokk, ”Hva?”, ”Hvorfor?”, mens guttene også snakket mellom seg om dette. Selv læreren hadde et blikk av forvirring. Ikke overraskende, jenta bak meg kunne ikke være stille om dette.

Smakk! Hun smelte baksiden av hodet mitt med neven sin.

”Kyon, dette MÅ være en mystisk hendelse!” Haruhis øyne skinte klart idet hun fikk igjen sin vanlige energi.

Hva skulle jeg gjøre? Fortelle henne sannheten?

Faktisk var Asakura-san laget av et ukjent vesen kjent som Den Integrerte Data Eksistensen, Nagato-san er også hennes kamerat, men for en eller annen grunn ble deres forhold brutt sammen, og i slutten måtte Asakura-san ty seg til å drepe meg. Når det gjelder hvorfor det involverer meg, er grunnen faktisk deg. Dog, Asakura ble forvandlet til en haug med sand av Nagato-san og forsvant.

Å vær så snill! Jeg hadde blitt latterliggjort som faen hvis jeg sa det, og jeg føler ikke på si det. Jeg vil bare late som om alt som skjedde i går bare var en illusjon og etterlate det slik.

”først kommer en mystisk overføringstudent inn, deretter overføres en jente mystisk ut. Det må være noe mistenkelig som skjer!”

Skulle jeg rose henne for hennes briljante instinkter?

”Kanskje hennes far fikk et oppdrag?”

”Jeg kjøper ikke en sånn dårlig grunn.”

”Tro det eller ei, det er grunn nummer en for å bytte skole.”

”Men finner du det ikke rart? Det tok dem bare en dag fra å få jobboverføringsnotisen til de flyttet ut. Akkurat hva slags arbeid driver faren hennes med?”

”Kanskje Asakuras far ikke fortalte henne på forhånd......”

”Det er umulig. Dette krever videre undersøkelse.”

Jeg ville ha sagt at jobboverføringen bare var en unnskyldning, de hadde unnsluppet over natta fra debitorene etter å ha lagt igjen et berg av gjeld, men jeg bestemte meg for å ikke gjøre det. Siden den eneste personen som visste den ekte grunnet var meg,

”Som et medlem av SOS Brigaden, kan jeg ikke la slike mystiske hendelser likke rundt umerket.”

Stopp er du snill!

Etter det som skjedde i går, hadde jeg en fullstendig omstilling over natta. Tross alt, å ha vært vitne til alle disse overnaturlige tingene egenhendig, og prøve å fortelle meg selv at det aldri skjedde, plukket jeg ut en av disse følgende valg: Enten hallusinerte jeg; eller var det noe rart med hjernen min; eller er verden rar nok allerede; eller at jeg hadde en veldig lang drøm.

Dessuten, jeg kunne aldri innrømme at verden selv er en virtuell virkelighet.

Jøss! For en som akkurat har fylt 15 er det å møte et vendepunkt i livet altfor tidlig!

Hvorfor må en førsteklasses høyskoleelev som meg ta seg av filosofiske spørsmål som om verden eksisterer eller ikke? Dette er ikke tingene som jeg skulle tenke på. Vær så snill, ikke legg til mer på mine bekymringer.

Suzumiya Haruhi ~Norwegian~:Volume1 Chapter4

2008-06-21T09:59:07Z

81.167.18.51:

Kapittel 4

Hva slags spøk er dette? Spørre oss om å møte ni på morgenen i en helg! Til tross for dette, tråkket jeg likevel hardt på pedalen på sykkelen min på vei mot stasjonen. Jeg er så håpløs!

Kitaguchi stasjon fungerer som en viktig midtpunkt for togene, fordi den befinner seg i midten av byen, og i hver helg, ble kvartalet foran stasjonen pakket med vindu-shoppende ungdom.
Utenom å dra til en større by finnes det egentlig ikke mye å gjøre i denne byen annet en å gå til kjøpesenteret nær stasjonen. Det overrasker meg alltid hvordan folk kan leve normale liv i denne byen med så lite å gjøre.

Jeg løp til korsbommen på den nordlige inngangen til stasjonen etter å ha tilfeldig plassert sykkelen min ved den stengte inngangen til banken. Det var fortsatt fem minutter til ni, men alle andre hadde ankommet.

Haruhi snudde hodet sitt og sa.
”Du er sen! Du skal bli straffet!”

”Men klokka er ikke ni ennå.”

”Selv om du ikke ankommer for sent, den siste personen som ankommer vil fortsatt bli straffet. Det er regelen!”

”Åssen har det seg til at jeg aldri har hørt den regeln før?”

”Fordi jeg nettopp fant den opp!”

Haruhi, kledd i en langermet T-skjorte og et kort dongeriskjørt ,så veldig munter ut.

”Du må spandere drinker til oss alle.”

Haruhi, som plasserte armen sin på hofta med letthet, så mye mer omgjengelig ut enn sitt vanlige skulende selv. Ute av stand til å argumentere, aksepterte jeg imøtekommende ordren hennes og fulgt alle til en kafé i nærheten.

Asahina var kledd i en hvit ermeløs kjole i ett stykke med en lyseblåstrikket skjorte oppå. Det lange bølgete håret hennes var holdt fast på baksiden av hodet med en hårklype. Hver gang hun beveget på seg, ville håret sprette litt, noe som fikk henne til å se søt ut. Smilet hennes ga et intrykk av en velkulturell,søt ung dame. Selv veska hennes så trendy ut.

Koizumi, stående ved siden av meg, hadde på seg en rosa skjorte med en jakke over, i tillegg til å gå med et lyserødt slips som fikk han til å se veldig formell ut. Jeg var irritert, men jeg må innrømme at han så snarere kul ut, pluss at han er høyere enn meg.

Nagato, som alltid, stod bakerst, iført sin matrosuniform. Selv om hun helt og holdent så på seg selv som et medlem av SOS brigaden, var hun teknisk sett fortsatt i Litteraturklubben. Å høre henne si alle disse rare tingene til meg den andre natten gjorde meg enda mer urolig av hennes kalde uttrykk. Forresten, hvorfor hadde hun på seg skoleuniform selv i helga?

Idet vi Mystiske Fem gikk inn i kafféen ved rundkjøringen og satte seg ned i stolene våre, hadde vertinnen begynt å ta imot våre bestillinger. Bare Nagato studerte menyen alvorlig – fortsatt ingen uttrykk å se, såklart – tok sin tid til å velge. Alvorlig talt, den tiden det tok for henne å bestemme seg for hva hun skulle drikke var nok til å koke en bolle ramen!

”Mandelte.” Sa hun endelig.

Det spiller ingen rolle hva du bestiller egentlig, siden det er jeg som betaler.

Haruhi kom opp med følgende forslag.

Vi skulle splitte oss i to. Hvis noen av oss fant noe som så mystisk ut, skulle vi kontakte hverandre over mobil med en gang for deretter å møte opp for å diskutere hva som skulle gjøres så. Med en gang det var over skulle en utspørring bli holdt for å se over og forberede oss på fremtidige utviklinger.

Det var alt.

”Nå, la oss trekke lodd!”

Haruhi tok fem tannpirkere fra tannpirkerholderen, så markerte hun to tannpirkere med en penn hun lånte fra vertinne. Hun innhyllet så fingerene sine rundt tannpirkerene for at vi skulle trekke.

Jeg trakk en markert en; det samme gjorde Asahina som sa mens hun tittet på hennes markerte tannpirker, ”Hmm, for en kombinasjon, huh...”

Av en eller en annen grunn glante Haruhi kaldt på meg og Asahina, og skrek så, ”Kyon, hør du, dette er ikke en date! Vær alvorlig, forstår du?”

”Ja da!”

Viste jeg nettopp mine tanker til henne? Uansett, dette er storartet! Jeg danset med glede inne i meg mens jeg så Asahina, voldsomt blussende, stirre på den markerte tannpirkeren. Oh yes!

”Eksakt hva er det vi leter etter?” spurte Koizumi nonchalant, mens Nagato drakk teen sin metodisk.

Haruhi, som gjorde rent bord av den siste dråpen med iskaffe, flikket lett håret bak ørene.

”Alle ting som ser mistenkelige ut. Alt og alle som ser merkelige ut. Se også etter portaler som kan lede til en annerledes dimensjon og romvesener forkledd som mennesker.”

Jeg spyttet nesten mynteteen jeg drakk. Det er rart, hvorfor har Asahina det samme uttrykket. Såklart, Nagato forble den samme som alltid.

”Jeg forstår.” sa Koizumi.

Er du sikker på at du virkelig forstår?

”Så alt vi trenger å gjøre er å se etter romvesener, tidsreisere og espere med overnaturlige evner og sporene de etterlot på jorda. Jeg forstår helt.” sa Koizumi muntert.

”Det er korrekt! Du er virkelig en flink person, Koizumi! Det er som du nettopp sa! Kyon, du skulle lære av han!”

Stopp å mate hennes ego! Irritert så jeg på Koizumi som bare smilte tilbake til meg og nikket.

”Greit! La oss gå!”

Haruhi dyttet regningen på meg og skrittet ut av kaféen.

Enda jeg har sagt det mange ganger, må jeg fortsatt si det:

”Oh jøss.”

Husk, dette er ikke en date! Hvis jeg finner deg gå for å ha det morsomt med henne, vil jeg drepe deg! Dette sa Haruhi som dro med Koizumi og Nagato. Vi satte kursen for Øst og Vest henholdsvis. Jeg vet enda ikke hva det er vi er ment skal lete etter.

”Hva skal vi gjøre?”

Asahina så på meg, grep veska hennes med hendene. Jeg ville gå hjem, men visste at det var umulig. Så, jeg latet som om jeg tenkte en stund før jeg sa, ”Det er meningsløst å bare stå her, så la oss ta en spasertur rundt.”

”OK”

Asahina gikk imøtekommende med meg. Hun var nervøs da hun gikk skulder mot skulder med meg. Hver gang hun tilfeldigvis dumpet borti skulderen min ville hun vike seg sky tilbake. Hun virket så uskyldig ut på den måten. Vi fulgte en vei ved elvebredden og satte kursen planløst mot nord. Hvis vi hadde kommet for en måned siden, kunne vi fortsatt nyte kirsebærtrærnes blomstring, men nå var det bare en alminnelig tur langs elvebredden.

Siden dette er en populær plass for å gå, er det mange familier og par som gikk sammen. Hvis en ikke visste det, ville de tenke at vi var et ungt par, og ikke en gruppe som lette etter noe mystisk.

Asahina hvisket lavt til seg selv, ”Dette er den første gangen jeg har hatt en spasertur som dette!”

”Hva mener du?”

”......Det er, men en gutt, bare to av oss......”

”Det overrasker meg virkelig. Kan det være at du aldri har gått ut med en gutt før?”

”Nei...”

Jeg snudde meg mot Asahina hvis myke hår flagret lett i vinden og spurte, ”Wow! Men det er massevis av gutter som har betrodd sin kjærlighet til deg, ikke sant?”

”Um...”

Asahina senket sky hodet hennes. ”Men, det kan ikke gå ann. Jeg kan ikke involvere meg i et forhold med noen, i det minste ikke i denne tid...”

Hun ble plutselig stille. Mens jeg ventet på at hun skulle fortsette, gikk tre muntre par forbi.

”Kyon-kun...”

Jeg telte allerede antallet blader som hadde falt ned i elva da Asahina kalte på meg.

Asahina så forlegent på meg, strammet seg opp, også sa hun, ”Jeg har noe å fortelle deg.”

De runde dådyraktige øynene hennes røpte hennes sterke besluttsomhet.

Vi satt på en benk ved kirsebærstrærne og Asahina snakket ikke på en lang stund. Hun senket hodet sitt og mumlet, ”Hvor skal jeg starte? Jeg er ikke god til å forklare ting. Kanskje han ikke kommer til å tro meg.”

Endelig løftet hun hodet sitt og startet med å snakke i en litt forlegen tone. ”Jeg er ikke fra denne tiden og alder. Jeg er en person fra framtiden. Jeg kan ikke fortelle deg når jeg kom fra, eller fra hvilken tidsplan. Jeg er ikke i stand til det uansett, selv om jeg ville. Formidling av informasjon omgående framtiden med noen person fra fortiden er strengt forbudt – og det er derfor – før jeg gikk om bord i tidsmaskinen måtte gå gjennom streng mental kondisjonering. Hvis jeg aktet å si noe som ikke skulle bli sagt, vil mitt minne angående den informasjonen bli forseglet.”

Asahina tok et dypt pust og fortsatte,” I motsetning til strømmende vann i en elv, er hver eneste tidsramme lagd av forskjellige todimensjonale flatplan.”

”Du mistet meg fra starten av.”

”Hmm, hva med denne, prøv å forestille seg den som en tegnefilm. Når vi ser på en tegnefilm ser vi at karakterene inne i den beveger seg sømløst, men faktisk, de er alle laget utifra en serie med stillbilder. Liknende, tid er som det, en digitalisert versjon. Men hvis jeg bruker en serie stillbilder som en beskrivelse vil du kanskje forstå bedre.”

”Mellom en tidsramme og en annen finnes det såkalte tidsforkastningslinjer. De eksisterer, selv om frekvensen av forkastningslinjer er nær null; så, det er ingen kontinuitet mellom forskjellige tidsrammer. Tidsreising er forsøket på å lage en tredimensjonal forflyttelse mellom det todimensjonale tidsplanet. For meg som har ankommet fra fremtiden til dette tidsplanet, er det som å legge til et ekstra objekt, tegnet på stillbildet. Selv hvis jeg prøvde å forandre historier i denne alderen vil den ikke påvirke fremtiden, fordi det ikke er noen kontinuitet mellom tidsrammene. Alt vil forbli i dette tidsplanet. Det er som å prøve å legge til et par ord på et stillbilde utifra hundrevis av stillbilder: Den generelle historien ville ikke bli påvirket, ikke sant?”

”Tid er ulik denne elva her: hvert eneste øyeblikk tilhører et digitalisert tidsplan. Følger du med meg nå?”

Jeg nølte på om jeg skulle legge hånda mi på panna eller ikke, noe som jeg omsider gjorde. Tidsplan, digitalisert. Disse fagordene har ikke noe med meg å gjøre, men, hva er det med tidsreisingen?

Asahina kikket på tærne i sandalene hennes og fortsatte, ”La meg fortelle deg grunnen til at jeg har kommet til dette tidplanet...”

Et par med et ungt barn passerte oss i dette øyeblikket.

”For tre år siden oppdaget vi begivenheten av et massivt tidsskjelv. Hmm, det skulle være rundt tre år siden før i dag, akkurat da Suzumiya startet Junior High. Vi ble skjokkert da vi reise tilbake for å etterforske, men vi var ute av stand til å reise noe lengre tilbake i fortida.”

Åssen har det seg til at det er tre år siden igjen?

”Vi kom fram til en konklusjon om at det eksisterer en massivn tidsforkastningslinje, men vi vet ikke hvorfor den bare fremkommer spesielt i den den tidsrammen. Det er bare nylig at vi oppdaget grunnen...unnskyld, jeg mente nylig fra den alderen jeg kom fra.”

”Og hvorfor det?”

Gjerningskvinnen kunne ikke være henne, kunne det vel?

”Det er på grunn av Suzumiya-san.”

Asahina sa ordene jeg ikke ville høre.

”Hun befinner seg akkurat i sentrum av den fjerde dimensjon. Vær så snill å ikke spør meg hvorfor, siden det er forbudt, så jeg kan ikke fortelle deg. Dog, vi er sikre på at det er Suzumiya-san som har blokkert passasjen for reising til fortiden.

”...Jeg tror ikke Haruhi er i stand til noe sånt...”

”Ikke vi heller. Ærlig talt, det er umulig for et normalt menneske å forstyrre tidsplanene. Dette er fortsatt et uløst mysterie, og Suzumiya-san selv er ikke klar over at hun er kilden til alle tidsfordreiningene og tidsskjelvene. Jeg kom til Suzumiya-sans side for å jeg kunne observere alle nye forandringer av tidsplanene... unnskyld, jeg kunne ikke finne noen bedre måte å beskrive det på, la oss bare si at det er min oppgave å overvåke.”

”......” Jeg var altfor målløs til å svare.

”Du tror meg ikke, gjør du?”

”Nei...vel, så hvorfor forteller du dette til meg?”

”Fordi du har blitt valgt av Suzumiya-san.”

Asahina snudde og vendte seg mot meg,

”Jeg kan ikke gå inn på detaljene. Men, hvis jeg har gjettet riktig, er du en veldig viktog person for Suzumiya-san. Det er en grunn for alt som hun gjør.”

”Så Nagato-san og Koizumi er...”

”De likner på meg, men Suzumiya-san er fortsatt ikke klar over at det var hun som samlet oss til henne”

”Så vet du hva de er?”

”Det er hemmelighetstemplet informasjon.”

”Hva vil skje hvis du bare lar Haruhi være?”

”Hemmelighetstemplet informasjon.”

”Siden du er fra fremtiden, burde du vite hva som kommer til å skje, ikke sant?”

”Hemmelighetstemplet informasjon.”

”Hva hvis jeg fortalte Haruhi alt dette?”

”Hemmelighetstemplet informasjon.”

”...”

”Unnskyld, jeg kan ikke fortelle deg. Spesielt akkurat nå, siden jeg ikke har rett til å gjøre det.”

Sa Asahina med en unnskyldende uttrykk på ansiktet.

”Det spiller ingen rolle selv hvis du ikke tror meg; jeg ville bare at du skulle vite om dette.”

Jeg husket å ha hørt de samme tingene blitt sagt før i en kjedelig, stille leilighet.

”Unnskyld.”

Asahinas øyne så deprimerende røde ut av å se at jeg var stille.

”Unnskyld, for plutselig å fortelle deg alt dette.”

”Det er greit, virkelig......”

Først er det Nagato som forteller meg at hun er et Levende Humanoid Grensesnitt laget av romvesener, nå er det Asahina som påstår at hun er fra fremtiden. Åssen skal jeg liksom tro på det? Noen, hjelp meg!

Da jeg plasserte hendene mine på benken, rørte jeg tilfeldigvis Asahinas hender. Selv om jeg bare børstet de små fingerne hennes, trakk hun vekk sine fingre like som fort som lynet, og senket hodet.

Vi stirret så stille på elva.

Tiden gikk.

”Asahina-san.”

”Ja...?”

”Kan jeg late som om denne samtalen aldri fant sted? Om jeg tror deg eller ikke, la oss legge dette til side for nå.”

”OK.”

Et smil dukket opp på Asahinas ansikt. Det var et veldig vakkert smilt.

”Som ting går er dette den beste løsningen. Bare behandle meg som du alltid har gjort, jeg regner med deg.”

Med det sagt, bøyde Asahina dypt til meg. Hei, det er ikke nødvendig å så så langt!

”Kan jeg spørre deg en ting?”

”Hva er det?”

”Vær så snill å fortelle meg din egentlige alder.”

”Hemmelighetstemplet informasjon~”

Asahina smilte uskikkelig.

Etterpå tok vi en spasertur rundt på gatene. Til tross for Haruhis anmodning om ikke å gå på en date, hadde jeg ikke til hensikt å følge dem. Vi gikk og vindusshoppet i motebutikkene på kjøpesenteret, spiste muntert noe iskrem, og tok en titt rundt på suvenirbodene på gaten...... de typiske tingene et par ville gjort for å få tida til å gå. Det ville vært perfekt hvis bare vi kunne holde hverandres hender.

I dette øyeblikk ringte min mobiltelefon: det var Haruhi.

”Vi skal møtes på stasjonen hvor møttes denne morgenen i ettermiddag.”

Hun la på etter å ha sagt dette. Jeg så på min klokke, og det var allerede elleve femti. Det er på ingen måte mulig at vi skulle klare det!

”Var det Suzumiya-san? Hva sa hun?”

”Hun sa vi skulle møtes igjen i ettermiddag, så vi burde skynde oss!”

Jeg tok tak i Asahinas hånd, vitende at vi ikke hadde en sjanse til å rekke det til ettermiddag med mindre vi løp, og vi tok av og løp mot stasjonen. Hva slags reaksjon ville Haruhi ha hvis hun så oss løpende hånd i hånd. Jeg tror. Jeg tipper hun ville bli gal.

”Så, noen resultater?” spurte Haruhi oss, da vi ankom.

Vi var ti minutter sene, og det var det første Haruhi sa da hun så oss. Hun virket heller forbanna.

”Fant dere noe?”

”Ingenting.”

”Lette dere egentlig etter? Dere gikk ikke bare rundt, gjorde dere? Hva med Mikuru-chan?”

Asahina ristet på hodet.

”Så hva har dere funnet?”

Haruhi ble stille. Koizumi, som sto bak henne, klødde hodet sitt, mens Nagato sto ubevegelig.

Etter et par øyeblikk der ingen sa noe, nesten knurret Haruhi, ”La oss ha lunsj først, så skal vi fortsette etter det.”

Vil du fortsatt fortsette!?

Da vi hadde lunsjen vår i en hamburgerbutikk, sa Haruhi at det var på tide å trekke lodd igjen, og dro fram noen ekstra tannpirkere hun hadde rappet fra kaféen tidligere i morges. Hun var virkelig godt forberedt!

Koizumi valgt kjapt en tannpirker.

”Umerket igjen.”

For noen hvite tenner! Jeg har på følelsen at denne fyren alltid smiler!

”Samme er min.”

Asahina viste meg tannpirkeren hun nettopp tok.

”Hva med Kyon-kun?”

”Dessverre, min er merket.”

Haruhi virket til å bli mer og mer gretten og maste på Nagato til å trekke en tannpirker.

Omsider ble jeg og Nagato gruppert sammen, mens de andre tre var i den andre gruppa.

”...”

Haruhi glante på den umerkede tannpirkeren som om hun stirret på personen som hadde drept faren hennes, så snudde hun seg mot meg og Nagato, som var opptatt med å spise cheeseburgeren hennes, og skulte.

Hvorfor er du så rasende?

”Vi skal møtes foran stasjonen klokka 4. Vær sikker på å finne noe innen da!”

Etter å ha sagt dette, gjorde hun seg ferdig med drinken i en slurk.

Denne gangen gikk vi til Sør og Nord, men min gruppe ansvarlig for den sørlige siden. Før vi skilte lag vinket Asahina med av sine armer til meg. Det gjord meg så varm!

Nå var det bare meg og Nagato, som sto uvirksomt, igjen på den travle stasjonen.

”Hva skal vi gjøre?”

”......” Nagato sa ingenting.

”...La oss gå.”

Jeg skrevde forover, og fant ut at hun begynte å følge etter. Det ser ut som om jeg begynner å bli vant til å henge med henne nå.

”Nagato, om det du fortalte meg den andre dagen...”

”Hva med det?”

”Jeg begynner å tro litt på det.”

”Er det så?

”Ja.”

”......”

Så vi gikk stille rundt stasjonen i denne tomme atmosfæren.

”Har du ikke noe fritidsklær?

”......”

”Hva gjør du i feriene?”

”......”

”Er du glad nå?”

”......”

Dette var åssen vår samtale var denne dagen.

Det var ingen grunn til å gå rundt formålsløse, så jeg tok Nagato til et nytt bibliotek ved kysten som ble bygd med en gang myndighetene lagde land for stasjonen. Jeg har aldri vært inne i den før, siden jeg sjeldent låner noen bøker. Dog, jeg tenkte at jeg kunne få litt hvile da vi kom inn, bare for å oppdage at hver eneste sete var okkupert. Disse folka hadde sannsynligvis også ingensteds å være i deres fritid. Jeg kikket rundt i biblioteket, og virket helt fortapt, mens Nagato allerede hadde drevet seg mot bokhyllene som om hun gikk i søvne. La henne gjøre det hun liker!

Jeg pleide ofte å lese. Da jeg var i grunnskolen, pleide min mor å låne illustrerte bøker fra barnebokseksjonen for at jeg skulle lese. Det var all slags bøker, men jeg husker at alle de jeg leste var svært interessante. Dog, jeg kan ikke huske noen at navnene på dem lengre. Når stoppet jeg å lese? Når begynte lesing å bli kjedelig for meg?

Jeg plukket tilfeldigvis en bok fra bokhyllen og bladde kjapt gjennom et par sider, før jeg la den tilbake og tok en annen bok. Det ville ta en evighet for meg å finne en interessant bok i denne sjøen av bøker hvis jeg ikke hadde gjort noe research. Med denne tanken, vandret jeg mellom bokhyllene, formålsløst.

Idet jeg gikk for å lete etter Nagato, fant jeg henne lese foran en bokhylle med tykke hardbindsbøker. Hun elsker virkelig hardbindsbøker!

Omsider, etter å ha sett en mann, som leste en avis, stå opp fra stolen sin, gikk jeg og satte meg ned, mens jeg hadde med meg en roman jeg hadde valgt tilfeldig. Det er umulig å prøve å lese en bok som jeg aldri hadde til hensikt å lese. En stund senere fant jeg meg selv bli søvnig, og falt i søvn.

I det øyeblikket vibrerte min hoftelomme plutselig.

”WHOA!?”

Jeg hoppet i forbløffelse. Da jeg så alle sammen rynke sine øyenbryn mot meg, husket jeg at jeg var i et bibliotek. Jeg skyndte meg ut av biblioteket mens jeg tørket sikkelet av ansiktet, og svarte på mobiltelefonen, som var satt opp på vibrasjonsmodus.

”Din idiot! Hva er du du drevet med!?”

En øredøvende lyd brølte gjennom ørene mine. Takket være dette våknet jeg fra min søvnighet.

”Hva tror du klokka er nå?”

”Unnskyld, jeg våknet nettopp opp nå!”

”Hva!? Din drittsekk!”

Du er den minst kvalifiserte til å kalle meg en drittsekk!

Jeg kikket på klokka min og den var over halv fem. Hun sa vi skulle møte opp fire!

”Få ræva deres her med en gang! Jeg gir dere tretti sekunder!”

Stopp å lag oppfordringer som er umulig å oppnå!

Etter at Haruhi hardhendt la på, la jeg mobilen tilbake i lomma og returnerte til biblioteket. Der fant jeg Nagato som fortsatt sto der, og leste det som så ut til å være et tykt leksikon.

Det som fulgt var litt problematisk. Det tok en god stund å prøve å flytte Nagato – som så ut til å ha slått rot på stredet – og så måtte vi gå til ekspedisjonen for å fylle inn et skjema for å låne boken. Iløpet av denne tiden ignorerte jeg alle Haruhis telefonoppringninger.

Da vi returnerte til stasjonen, med Nagato bærende på en tykk filosofisk bok som en velbekostelig gjenstand, skrevet av en eller annen utenlands forfatter hvis navn var veldig vanskelig å uttale, ventet de tre personene der, alle med forskjellige reaksjoner. Asahina, som virket utmattet, smilte med et sukk av lettelse; Koizumi trakk på skuldrene som en idiot; mens Haruhi skrek som om hun nettopp hadde drukket kald suppe.

”Du er sen; betal boten!”

Må jeg spandere dere igjen?

Omsider endte dagens utendørsaktiviteter, etter å ha brukt opp vår tid og mine penger.

”Jeg er så sliten! Suzumiya-san gikk så fort at jeg hadde det tøft å holde tritt.” sa Asahina idet vi skilte lag, også hvisket hun i øret mitt, ”Takk for at du hørte på hva jeg sa i dag.” Hun senket så hodet sitt og smilte sky.

Smiler alle folk fra fremtiden så elegant?

”Så, ser dere!” Asahina vinket farvel og gikk. Koizumi klappet meg på skulderen og sa, ”Det var morsomt i dag! Hvordan skal jeg si det? Suzumiya-san er virkelig en interessant person. Det er synd jeg ikke kunne være med deg i dag, kanskje neste gang.”

Etter at Koizumi dro med det irriterende gliset hans, oppdaget jeg at Nagato hadde dratt allerede.

Da sto det igjen Haruhi som stirret på meg.

”Hva har du gjort i hele dag i dag?”

”Hmm, hva har jeg gjort i dag?”

”Du kan ikke fortsette som det!”

Ser ut som om hun virkelig er forbanna.

”Og ja, hva med dere? Fant dere noe interessant?

Haruhi bet seg på leppene og sa ingenting. Hvis jeg ikke stoppet henne, ville hun bitt til leppene hennes blødde.

”Vel, det er ikke slik at de ville være så uforsiktige til å la deg oppdage dem på en dag.”

Haruhi snudde øynene sine kjapt vekk av å se meg prøve å lette stemningen.

”Vi skal ha et møte dagen etter imorgen, på skolen.”

Haruhi snudde seg og gikk inn i mengden, uten å se seg tilbake.

Med tanken av å endelig få lov til å dra hjem, returnerte jeg til banken, bare for å oppdage at sykkelen min var borte. Det som erstattet det var et skilt på en lampestolpe som sa, ”Din sykkel har blitt tauet vekk som et resultat av illegal parkering.”