Suzumiya Haruhi ~Norwegian~:Volume1 Chapter1 - Revision history

80.212.238.22 at 16:30, 29 December 2009

2009-12-29T16:30:52Z

Haidbz at 22:15, 11 October 2008

2008-10-11T22:15:48Z

← Older revision		Revision as of 22:15, 11 October 2008
Line 1:		Line 1:
	Kapittel 1		Kapittel 1

	Og så, begynte jeg på høyskolen i området. Først angret jeg på valget av den nye skolen, som lå på toppen av en veldig høy kolle. Selv på våren ville studentene bli varme og svette bare av å bestige den bratte veien – tydeligvis ville min intensjon om å “gå til skolen i ro og mak” ikke komme til å virke. Hver gang jeg tenkte på dette, sammen med det faktum at jeg ville repetere den samme prosedyren de neste tre år, ble jeg sliten og nedtrykt. Jeg ~~oversov~~ meg litt i dag. Kanskje det er derfor jeg gikk så mye kjappere, og kanskje det var derfor jeg ble så sliten da. Jeg kunne ha våknet ti minutter tidligere, men som dere alle vet, man sover best rett før den tida man skal stå opp. Jeg ville ikke kaste bort de verdifulle 10 minuttene, så jeg ga opp tanken, noe som betydde at jeg blir nødt til å repetere denne tidlige øvelsen de neste tre årene. Dette er altfor deprimerende.		Og så, begynte jeg på høyskolen i området. Først angret jeg på valget av den nye skolen, som lå på toppen av en veldig høy kolle. Selv på våren ville studentene bli varme og svette bare av å bestige den bratte veien – tydeligvis ville min intensjon om å “gå til skolen i ro og mak” ikke komme til å virke. Hver gang jeg tenkte på dette, sammen med det faktum at jeg ville repetere den samme prosedyren de neste tre år, ble jeg sliten og nedtrykt. Jeg forsov meg litt i dag. Kanskje det er derfor jeg gikk så mye kjappere, og kanskje det var derfor jeg ble så sliten da. Jeg kunne ha våknet ti minutter tidligere, men som dere alle vet, man sover best rett før den tida man skal stå opp. Jeg ville ikke kaste bort de verdifulle 10 minuttene, så jeg ga opp tanken, noe som betydde at jeg blir nødt til å repetere denne tidlige øvelsen de neste tre årene. Dette er altfor deprimerende.

	Det var grunnen til det ensomme, morske ansiktet mitt i den tidssløsende åpningsseremonien. Alle andre hadde dette “starte på en ny reise” uttrykket i ansiktet; du vet, det unike “håpefulle, men likevel usikre” uttrykket som hver nye student har når de begynner på den ny skole. For meg var dette ikke tilfellet – mange gamle klassekamerater fra min ungdomskole kom også til denne skolen. For å gjøre noe langt kort, mine venner var også her. Derfor var jeg ikke like bekymret eller spent som andre folk.		Det var grunnen til det ensomme, morske ansiktet mitt i den tidssløsende åpningsseremonien. Alle andre hadde dette “starte på en ny reise” uttrykket i ansiktet; du vet, det unike “håpefulle, men likevel usikre” uttrykket som hver nye student har når de begynner på den ny skole. For meg var dette ikke tilfellet – mange gamle klassekamerater fra min ungdomskole kom også til denne skolen. For å gjøre noe langt kort, mine venner var også her. Derfor var jeg ikke like bekymret eller spent som andre folk.

Denverdrage: improved the readability by changing hennes > sin/sine/sitt/hennes and changing the structure of sentences that contains mine.

2008-08-01T16:20:46Z

improved the readability by changing hennes > sin/sine/sitt/hennes and changing the structure of sentences that contains mine.

Show changes

Denverdrage: videregående til høyskole

2008-06-23T11:31:36Z

videregående til høyskole

Mikkbre at 14:13, 21 June 2008

2008-06-21T14:13:38Z

Show changes

Mikkbre at 17:12, 19 June 2008

2008-06-19T17:12:25Z

← Older revision		Revision as of 17:12, 19 June 2008
Line 7:		Line 7:
	Guttene var ikledd sportsjakker, og jentene var ikledd matrosuniformen. Jøss, det er en ganske merkverdig kombinasjon. Kanskje den søvndyssende rektoren som talte på scenen hadde en slags lidenskap for matrosuniformer. Mens jeg tenkte på disse ubrukelige tingene, sluttet den idiotiske seremonien. Jeg, sammen med mine ikke-så-villige nye klassekamerater, gikk inn i klasserom 1-5.		Guttene var ikledd sportsjakker, og jentene var ikledd matrosuniformen. Jøss, det er en ganske merkverdig kombinasjon. Kanskje den søvndyssende rektoren som talte på scenen hadde en slags lidenskap for matrosuniformer. Mens jeg tenkte på disse ubrukelige tingene, sluttet den idiotiske seremonien. Jeg, sammen med mine ikke-så-villige nye klassekamerater, gikk inn i klasserom 1-5.

	Vår klasseforstander, Okabe-sensei, med hans øvde-en-time-foran-speilet smil gikk fram i klassen og la fram sin selvintroduksjon. Han sa først at han var en gymlærer, og at han var den ledende manageren for ~~håndballlaget~~. Deretter gikk han over til ting som hvordan, da han gikk på universitetet, spilte på ~~håndball-laget~~, og til og med vant mesterskapet, og at denne skolen seriøst manglet håndballspillere så hvem som helst som begynte på laget ville bli fast øyeblikkelig. Deretter gikk han over til ting som hvordan håndball var den mest interessante sporten i verden og hva som tar-deg. Akkurat da jeg trodde han aldri ville bli ferdig, plumpet han ut med:		Vår klasseforstander, Okabe-sensei, med hans øvde-en-time-foran-speilet smil gikk fram i klassen og la fram sin selvintroduksjon. Han sa først at han var en gymlærer, og at han var den ledende manageren for håndballaget. Deretter gikk han over til ting som hvordan, da han gikk på universitetet, spilte på håndballaget, og til og med vant mesterskapet, og at denne skolen seriøst manglet håndballspillere så hvem som helst som begynte på laget ville bli fast øyeblikkelig. Deretter gikk han over til ting som hvordan håndball var den mest interessante sporten i verden og hva som tar-deg. Akkurat da jeg trodde han aldri ville bli ferdig, plumpet han ut med:

	“Nå la oss presentere oss!”		“Nå la oss presentere oss!”
Line 615:		Line 615:
	Fortsett med undervisningen er De snill.		Fortsett med undervisningen er De snill.

	Jeg hørte Haruhi mumle noe, og satte seg så ned ufrivillig. Læreren fortsatte med ~~hennes skriving~~ på tavla...		Jeg hørte Haruhi mumle noe, og satte seg så ned ufrivillig. Læreren fortsatte med skrivingen sin på tavla...

	Lage en ny klubb?		Lage en ny klubb?

Denverdrage: New page: Kapittel 1 Og så, begynte jeg på den videregående skolen i mitt område. Først angret jeg på valget av den nye skolen, som lå på toppen av en veldig høy kolle. Selv på våren vil...

2008-05-18T20:22:17Z

New page: Kapittel 1 Og så, begynte jeg på den videregående skolen i mitt område. Først angret jeg på valget av den nye skolen, som lå på toppen av en veldig høy kolle. Selv på våren vil...

Show changes

← Older revision		Revision as of 16:30, 29 December 2009
Line 21:		Line 21:
	Introduksjonen var til nå fortsatt normal,så jeg gadd ikke snu hodet rundt for å ta en titt på henne. Jeg bare stirret framover og lyttet til hennes knasende stemme.		Introduksjonen var til nå fortsatt normal,så jeg gadd ikke snu hodet rundt for å ta en titt på henne. Jeg bare stirret framover og lyttet til hennes knasende stemme.

	“Jeg bryr meg ikke om normale mennesker. Hvis noen her er et romvesen, en tidsreiser, en slider eller en esper, så kom å finn meg! Det er alt!”		“Jeg bryr meg ikke om normale mennesker. Hvis noen her er et romvesen, en tidsreiser, en slider eller en esper, så kom og finn meg! Det er alt!”

	Etter å ha hørt dette, kunne jeg ikke la være å snu meg.		Etter å ha hørt dette, kunne jeg ikke la være å snu meg.
Line 29:		Line 29:
	Jeg husker fortsatt hvor lys halsen hennes var – hun viste seg å være ganske så pen.		Jeg husker fortsatt hvor lys halsen hennes var – hun viste seg å være ganske så pen.

	Haruhi, med sine provoserende øyne, skannet klassen sakte før hun stoppet å glante på meg (jeg hadde munnen vid åpen), og satte seg ned uten så mye som et smil.		Haruhi, med sine provoserende øyne, skannet klassen sakte før hun stoppet og glante på meg (jeg hadde munnen vid åpen), og satte seg ned uten så mye som et smil.

	Prøvde hun å være dramatisk?		Prøvde hun å være dramatisk?
Line 149:		Line 149:
	Jeg husker ikke å ha hørt om det før.		Jeg husker ikke å ha hørt om det før.

	“Jeg så artikkelen, jeg så det. Overskriften var noe som “Mystisk vandal slo til mot ungdomskole om natten.' ikke sant? Vel prøv å ~~gjett~~ hvem som gjorde det stuntet?”		“Jeg så artikkelen, jeg så det. Overskriften var noe som “Mystisk vandal slo til mot ungdomskole om natten.' ikke sant? Vel prøv å gjette hvem som gjorde det stuntet?”

	“Ikke si meg at det var henne”		“Ikke si meg at det var henne”
Line 232:		Line 232:
	I det øyeblikket ville Asakura Ryouko drive ut de brilleøyde, forfrosne guttene, meg inkludert, ut av klasserommet.		I det øyeblikket ville Asakura Ryouko drive ut de brilleøyde, forfrosne guttene, meg inkludert, ut av klasserommet.

	Ifølge ryktene prøvde jentene, med Asakura Ryouko i spissen, å snakke Haruhi fra å gjøre det til ingen nytte. I hver eneste gymtime ville Haruhi ignorere resten av klassen og ta av seg uniformen uten så mye som et blikk. Derfor ble vi gutter spurt om å forlate klasserommet med ~~eneste~~ gang klokka ringte to ganger – på anmodning fra Asakura Ryouko.		Ifølge ryktene prøvde jentene, med Asakura Ryouko i spissen, å snakke Haruhi fra å gjøre det til ingen nytte. I hver eneste gymtime ville Haruhi ignorere resten av klassen og ta av seg uniformen uten så mye som et blikk. Derfor ble vi gutter spurt om å forlate klasserommet med en gang klokka ringte to ganger – på anmodning fra Asakura Ryouko.

	Men for å være alvorlig, Haruhi har en virkelig god figur... argh, dette er ikke tiden å si sånne ting.		Men for å være alvorlig, Haruhi har en virkelig god figur... argh, dette er ikke tiden for å si sånne ting.

	Ledetråd #3: På slutten at hver økt ville Haruhi skulke. Når bjella klang ville hun ta opp sekken og skyte ut av klasserommet. Helt logisk sett tenkte jeg at hun ville dra rett hjem til huset sitt; jeg ville aldri trodd at hun ville gå og melde seg inn i alle klubber på skolen. En dag kunne man se henne sentre ballen i Basketballklubben, en annen gang ville man se henne sy en pute i Syklubben. Innen neste dag ville du se henne svinge med kølla si i Hockeyklubben. Jeg tror hun også deltok Baseballklubben. Så egentlig hadde hun deltatt i hver eneste sportsklubb på hele skolen. Alle klubbene prøvde selvsagt å overtale henne til å melde seg inn hos dem, men hun avslo dem alle. Forklaringen var: “Det er irriterende for meg å gjøre den samme klubbaktiviteten hver dag.” Ved slutten av dagen hadde hun ikke meldt seg inn i noen klubber.		Ledetråd #3: På slutten at hver økt ville Haruhi skulke. Når bjella klang ville hun ta opp sekken og skyte ut av klasserommet. Helt logisk sett tenkte jeg at hun ville dra rett hjem til huset sitt; jeg ville aldri trodd at hun ville gå og melde seg inn i alle klubber på skolen. En dag kunne man se henne sentre ballen i Basketballklubben, en annen gang ville man se henne sy en pute i Syklubben. Innen neste dag ville du se henne svinge med kølla si i Hockeyklubben. Jeg tror hun også deltok Baseballklubben. Så egentlig hadde hun deltatt i hver eneste sportsklubb på hele skolen. Alle klubbene prøvde selvsagt å overtale henne til å melde seg inn hos dem, men hun avslo dem alle. Forklaringen var: “Det er irriterende for meg å gjøre den samme klubbaktiviteten hver dag.” Ved slutten av dagen hadde hun ikke meldt seg inn i noen klubber.
Line 262:		Line 262:
	“Deltid hele tida”		“Deltid hele tida”

	“Du ser ikke som en slik person.”		“Du ser ikke ut som en slik person.”

	“Kyon, du går på høyskolen nå - hvorfor tar du fortsatt med lillesøstera di for å besøke bestemor og bestefar? Du burde i det minste se ut som en høyskolestudent.”		“Kyon, du går på høyskolen nå - hvorfor tar du fortsatt med lillesøstera di for å besøke bestemor og bestefar? Du burde i det minste se ut som en høyskolestudent.”

	Forresten, Kyon er meg. Min tante var den første som kalte meg det. ~~Noen~~ år siden sa plutselig min lenge-siden-sett tante: Du store, Kyon har vokst så mye!” Min søster synes det var morsomt og startet også å kalle meg Kyon. Etter det er resten historie - mine venner, etter å ha hørt min søster kalle meg Kyon, bestemte seg for å følge i hennes spor. Fra den dagen av var kallenavnet mitt Kyon. Pokkern, min søster pleide å kalle meg “Onii-chan”!		Forresten, Kyon er meg. Min tante var den første som kalte meg det. For noen år siden sa plutselig min lenge-siden-sett tante: Du store, Kyon har vokst så mye!” Min søster synes det var morsomt og startet også å kalle meg Kyon. Etter det er resten historie - mine venner, etter å ha hørt min søster kalle meg Kyon, bestemte seg for å følge i hennes spor. Fra den dagen av var kallenavnet mitt Kyon. Pokkern, min søster pleide å kalle meg “Onii-chan”!

	“Det er en tradisjon for familien å ha et familietreff iløpet av Golden Week,” svarte jeg mens jeg besteg kollen.		“Det er en tradisjon for familien å ha et familietreff iløpet av Golden Week,” svarte jeg mens jeg besteg kollen.

← Older revision		Revision as of 11:31, 23 June 2008
Line 1:		Line 1:
	Kapittel 1		Kapittel 1

	Og så, begynte jeg på ~~den videregående skolen~~ i mitt område. Først angret jeg på valget av den nye skolen, som lå på toppen av en veldig høy kolle. Selv på våren ville studentene bli varme og svette bare av å bestige den bratte veien – tydeligvis ville min intensjon om å “gå til skolen i ro og mak” ikke komme til å virke. Hver gang jeg tenkte på dette, sammen med det faktum at jeg ville repetere den samme prosedyren de neste tre år, ble jeg sliten og nedtrykt. Jeg oversov meg litt i dag. Kanskje det er derfor jeg gikk så mye kjappere, og kanskje det var derfor jeg ble så sliten da. Jeg kunne ha våknet ti minutter tidligere, men som dere alle vet, man sover best rett før den tida man skal stå opp. Jeg ville ikke kaste bort de verdifulle 10 minuttene, så jeg ga opp tanken, noe som betydde at jeg blir nødt til å repetere denne tidlige øvelsen de neste tre årene. Dette er altfor deprimerende.		Og så, begynte jeg på høyskolen i mitt område. Først angret jeg på valget av den nye skolen, som lå på toppen av en veldig høy kolle. Selv på våren ville studentene bli varme og svette bare av å bestige den bratte veien – tydeligvis ville min intensjon om å “gå til skolen i ro og mak” ikke komme til å virke. Hver gang jeg tenkte på dette, sammen med det faktum at jeg ville repetere den samme prosedyren de neste tre år, ble jeg sliten og nedtrykt. Jeg oversov meg litt i dag. Kanskje det er derfor jeg gikk så mye kjappere, og kanskje det var derfor jeg ble så sliten da. Jeg kunne ha våknet ti minutter tidligere, men som dere alle vet, man sover best rett før den tida man skal stå opp. Jeg ville ikke kaste bort de verdifulle 10 minuttene, så jeg ga opp tanken, noe som betydde at jeg blir nødt til å repetere denne tidlige øvelsen de neste tre årene. Dette er altfor deprimerende.

	Det var grunnen til mitt ensomme, morske ansikt i den tidssløsende åpningsseremonien. Alle andre hadde dette “starte på en ny reise” uttrykket i ansiktet; du vet, det unike “håpefulle, men likevel usikre” uttrykket som hver nye student har når de begynner på den ny skole. For meg var dette ikke tilfellet – mange gamle klassekamerater fra min ungdomskole kom også til denne skolen. For å gjøre noe langt kort, mine venner var også her. Derfor var jeg ikke like bekymret eller spent som andre folk.		Det var grunnen til mitt ensomme, morske ansikt i den tidssløsende åpningsseremonien. Alle andre hadde dette “starte på en ny reise” uttrykket i ansiktet; du vet, det unike “håpefulle, men likevel usikre” uttrykket som hver nye student har når de begynner på den ny skole. For meg var dette ikke tilfellet – mange gamle klassekamerater fra min ungdomskole kom også til denne skolen. For å gjøre noe langt kort, mine venner var også her. Derfor var jeg ikke like bekymret eller spent som andre folk.
Line 43:		Line 43:
	Dette var slik vi møtte. Så uforglemmelig. Jeg vil virkelig tro at det var en tilfeldighet.		Dette var slik vi møtte. Så uforglemmelig. Jeg vil virkelig tro at det var en tilfeldighet.

	Etter at hun hadde klart å kapre alles oppmerksomhet på den første dagen, gikk Haruhi tilbake til å være den uskyldige ~~videregåendeskole-jenta~~.		Etter at hun hadde klart å kapre alles oppmerksomhet på den første dagen, gikk Haruhi tilbake til å være den uskyldige høyskolejenta.

	Dette var stillheten før stormen! Jeg forstår endelig alt nå.		Dette var stillheten før stormen! Jeg forstår endelig alt nå.
Line 129:		Line 129:
	Han brukte denne setningen som starten på talen sin.		Han brukte denne setningen som starten på talen sin.

	“Hun gjør alltid utrolig forvirrende ting. Jeg trodde at hun i det minste skulle kontrollere seg selv etter at hun begynte på ~~videregående~~. Tilsynelatende har hun ikke gjort det. Du hørte hennes selvintroduksjon ikke sant?		“Hun gjør alltid utrolig forvirrende ting. Jeg trodde at hun i det minste skulle kontrollere seg selv etter at hun begynte på høyskolen. Tilsynelatende har hun ikke gjort det. Du hørte hennes selvintroduksjon ikke sant?

	“Du mener det om romvesener?”		“Du mener det om romvesener?”
Line 185:		Line 185:
	Tanuguchi så ut til å snakke fra erfaring. Etter at han merket mitt blikk, ble han litt befippet.		Tanuguchi så ut til å snakke fra erfaring. Etter at han merket mitt blikk, ble han litt befippet.

	“Jeg hørte dette fra andre folk! Det er sant! Av en eller an annen grunn ville hun ikke avslå en betroelse. Innen det tredje året forsto alle det; så ingen ville betro seg til henne mer. Jeg har en rar følelse at historien vil gjenta seg igjen på ~~videregående~~. Så jeg advarer deg nå: gi opp. Dette kommer fra en som har vært i samme klasse som henne.”		“Jeg hørte dette fra andre folk! Det er sant! Av en eller an annen grunn ville hun ikke avslå en betroelse. Innen det tredje året forsto alle det; så ingen ville betro seg til henne mer. Jeg har en rar følelse at historien vil gjenta seg igjen på høyskolen. Så jeg advarer deg nå: gi opp. Dette kommer fra en som har vært i samme klasse som henne.”

	Si hva du vil, jeg var ikke interessert i henne på den måten.		Si hva du vil, jeg var ikke interessert i henne på den måten.
Line 199:		Line 199:
	“Har du skjekket hver eneste en av førsteklassejentene på denne skolen?”		“Har du skjekket hver eneste en av førsteklassejentene på denne skolen?”

	“Jeg grupperer dem fra kategori A til D, tro meg, jeg husker bare navnene til jentene med A. Du får bare gå gjennom ~~videregåendelivet~~ en gang – Jeg vil at min skal være så lykkelig som mulig.”		“Jeg grupperer dem fra kategori A til D, tro meg, jeg husker bare navnene til jentene med A. Du får bare gå gjennom høyskolelivet en gang – Jeg vil at min skal være så lykkelig som mulig.”

	“Så da er Asakura Ryouko en A da?” spurte Kunikida.		“Så da er Asakura Ryouko en A da?” spurte Kunikida.
Line 264:		Line 264:
	“Du ser ikke som en slik person.”		“Du ser ikke som en slik person.”

	“Kyon, du går på ~~videregående~~ nå - hvorfor tar du fortsatt med lillesøstera di for å besøke bestemor og bestefar? Du burde i det minste se ut som en ~~videregåendestudent~~.”		“Kyon, du går på høyskolen nå - hvorfor tar du fortsatt med lillesøstera di for å besøke bestemor og bestefar? Du burde i det minste se ut som en høyskolestudent.”

	Forresten, Kyon er meg. Min tante var den første som kalte meg det. Noen år siden sa plutselig min lenge-siden-sett tante: Du store, Kyon har vokst så mye!” Min søster synes det var morsomt og startet også å kalle meg Kyon. Etter det er resten historie - mine venner, etter å ha hørt min søster kalle meg Kyon, bestemte seg for å følge i hennes spor. Fra den dagen av var mitt kallenavn Kyon. Pokkern, min søster pleide å kalle meg “Onii-chan”!		Forresten, Kyon er meg. Min tante var den første som kalte meg det. Noen år siden sa plutselig min lenge-siden-sett tante: Du store, Kyon har vokst så mye!” Min søster synes det var morsomt og startet også å kalle meg Kyon. Etter det er resten historie - mine venner, etter å ha hørt min søster kalle meg Kyon, bestemte seg for å følge i hennes spor. Fra den dagen av var mitt kallenavn Kyon. Pokkern, min søster pleide å kalle meg “Onii-chan”!
Line 349:		Line 349:
	Hun understreket dette igjen, deretter pustet hun ut sakte. Sukker hun?		Hun understreket dette igjen, deretter pustet hun ut sakte. Sukker hun?

	“Jeg trodde at ~~videregående~~ ville bli litt bedre. Til slutt er det det samme som obligatorisk utdanning. Ingenting forandres i det hele tatt. Ser ut som om jeg valgte feil skole.”		“Jeg trodde at høyskolen ville bli litt bedre. Til slutt er det det samme som obligatorisk utdanning. Ingenting forandres i det hele tatt. Ser ut som om jeg valgte feil skole.”

	Frøken, hva slags kriterier fulgte du da du valgte hvilken skole du skulle begynne på?		Frøken, hva slags kriterier fulgte du da du valgte hvilken skole du skulle begynne på?
Line 545:		Line 545:
	“Vel, det er ikke mye du kan gjøre med det.”		“Vel, det er ikke mye du kan gjøre med det.”

	“Jeg trodde at jeg etter å ha begynt på ~~videregående~~ skulle møte noen kick ass klubber! Sukk, dette er som å prøve å komme seg inn i Major League, for siden å oppdage at skolen du skal gå på til og med ikke har et baseball-lag.”		“Jeg trodde at jeg etter å ha begynt på høyskolen skulle møte noen kick ass klubber! Sukk, dette er som å prøve å komme seg inn i Major League, for siden å oppdage at skolen du skal gå på til og med ikke har et baseball-lag.”

	Haruhi så ut som et slags gjenferd klar til å dra til hundrevis av buddhistiske templer for å legge ned forbannelser. Hun stirret på himmelen med forakt og slapp ut en stort sukk.		Haruhi så ut som et slags gjenferd klar til å dra til hundrevis av buddhistiske templer for å legge ned forbannelser. Hun stirret på himmelen med forakt og slapp ut en stort sukk.