Suzumiya Haruhi ~Norwegian~:Volume4 Chapter1 - Revision history

Denverdrage at 09:04, 20 March 2009

2009-03-20T09:04:30Z

← Older revision		Revision as of 09:04, 20 March 2009
Line 31:		Line 31:
	"Eh...?" Taniguchi så nedslitt ut. "En førkjølelse som du kan se. For å være ærlig ville jeg heller ha skulket skolen men gamlingen er så plagsom på det."		"Eh...?" Taniguchi så nedslitt ut. "En førkjølelse som du kan se. For å være ærlig ville jeg heller ha skulket skolen men gamlingen er så plagsom på det."

	Han var så full av energi i går, men plutselig ~~ble han~~ forkjøla altså.		Han var så full av energi i går, men han ble plutselig forkjøla altså.

	"Hva i helsike? Jeg følte meg også dårlig i går! Host host"		"Hva i helsike? Jeg følte meg også dårlig i går! Host host"

Denverdrage at 09:03, 20 March 2009

2009-03-20T09:03:38Z

← Older revision		Revision as of 09:03, 20 March 2009
Line 555:		Line 555:
	De bleke fingrene lukket igjen boka. Det var en tykk hardbindsbok. Jeg kunne ikke fange tittelen i tide. Nagato sto fra stolen sin og tok et skritt bak som for å vike unna meg. De to øynene hennes, som polerte, svarte Go-steiner, rullet nølende.		De bleke fingrene lukket igjen boka. Det var en tykk hardbindsbok. Jeg kunne ikke fange tittelen i tide. Nagato sto fra stolen sin og tok et skritt bak som for å vike unna meg. De to øynene hennes, som polerte, svarte Go-steiner, rullet nølende.

	Ja la hendene min på Nagatos skuldre. Jeg mistet selvkontrollen til å se tilbake på den nylige feilen med Asahina-san. Jeg var fullstendig fokusert på å ikke la Nagato dra. Hvis jeg ikke hadde grepet henne slik, ville alle vennene min ha sluppet gjennom sprekkene mellom fingrene, fryktet jeg. Jeg ville ikke miste noen mer.		Jeg la hendene min på Nagatos skuldre. Jeg mistet selvkontrollen til å se tilbake på den nylige feilen med Asahina-san. Jeg var fullstendig fokusert på å ikke la Nagato dra. Hvis jeg ikke hadde grepet henne slik, ville alle vennene min ha sluppet gjennom sprekkene mellom fingrene, fryktet jeg. Jeg ville ikke miste noen mer.

			With my hand feeling her body heat through the school uniform, I talked to her profile framed in short hair, as she was turning her face away from me.

			"Husk er du snill! Verden forandret seg da gårsdagen ble til dagen i dag. Haruhi har blitt byttet ut med Asakura! Hvem er bak dette spillerbyttet? Informasjonsyntetiske tankevesener? Asakura var blitt gjenopplivet, så du må vite noe! Du og Asakura er fra samme form, ikke sant? Hva er dette komplottet, huh? Selv om du bruker store ord, ville du fortsatt klare å forklare--"

			Akkurat som det du har gjort hele tida, jeg skulle til å fortsette, men jeg kjente en blyvæske spre seg i magen min.

			Hva var det med denne reaksjonen... som en normal person?

Denverdrage at 10:31, 6 March 2009

2009-03-06T10:31:39Z

@@ Line 461: / Line 461: @@
 Jeg ble gradvis dyttet til fornuftens ende. Jeg ringte Haruhis mobilnummer, bare for å høre telefonselskapets "nummeret du har ringt er ikke lenger tilgjengelig." Jeg hadde ikke fått husnummeret hennes, og navnet var slettet fullstendig fra klasselista. Jeg tenkte å dra til huset hennes, men så husket jeg at jeg ikke hadde vært der før. Det var urettferdig når en tar i mente at hun hadde vært i huset mitt, men det var altfor sent å tenke på det nå.
-Jeg ignorerte forsvinnenen av Klasse 1-9, og dro til personalrommet for å spørre om Koizumi eller Haruhi hadde tatt fravær som følge av sykdom. Resultatet var flatt negativt. Det fantes ingen elev i noen klasse med navnet Suzumiya Haruhi. Det fantes ingen overføringsstudent som enten kom eller var på denne skolen med navnet Koizumi Itsuki. Eller det var det jeg fikk hørte.
+Jeg ignorerte forsvinningen av Klasse 1-9, og dro til personalrommet for å spørre om Koizumi eller Haruhi hadde tatt fravær som følge av sykdom. Resultatet var flatt negativt. Det fantes ingen elev i noen klasse med navnet Suzumiya Haruhi. Det fantes ingen overføringsstudent som enten kom eller var på denne skolen med navnet Koizumi Itsuki. Eller det var det jeg fikk hørte.
 Jeg hadde kommet til en blindgate.
@@ Line 471: / Line 471: @@
 "Vær så snill, jeg ber det." mumler jeg.
-Det fants bare en destinasjon nå. Det var det siste funamentet, den aller siste, absolutte forsvarslinja. Hvis den skulle falle, ville alt ende. Game over.
+Det fantes bare et sted nå. Det var det siste fundamentet, den aller siste, absolutte forsvarslinja. Hvis den skulle falle, ville alt ende. Game over.

Denverdrage at 10:03, 13 February 2009

2009-02-13T10:03:19Z

@@ Line 7: / Line 7: @@
 "Shami også! Spisetid!"
-Shamisen, som hadde blitt husdyret vårt etter kulturfestivalen, gjesper med et blankt fjes og slikket forpotene sine. Den opprinnelig pratsomme trefargede hannkatten hadde fullstendig mistet stemmen og hadde etablert statusen sin som kun et kjæledyr. Nå som jeg tenker over det hadde den blitt en ubestemmelig katt funnet hvor som helst - som om jeg hadde hallusinert at denne katten noen sinne hadde snakket menneskespråk. Katten er flott og ikke kresen: skjelden kom mjauene, nesten fraværende, som om den hadde glemt kattespråket sammen med menneskespråket. Av en eller anne grunn tok den sengen min som rom, og derfor vennet den seg til de hyppige besøkene av søstera min, som er ivrig i å ta vare på Shamisen.
+Shamisen, som hadde blitt husdyret vårt etter kulturfestivalen, gjesper med et blankt fjes og slikket forpotene sine. Den opprinnelig pratsomme trefargede hannkatten hadde fullstendig mistet stemmen og hadde etablert statusen sin som kun et kjæledyr. Nå som jeg tenker over det hadde den blitt en ubestemmelig katt funnet hvor som helst - som om jeg hadde hallusinert at denne katten noen sinne hadde snakket menneskespråk. Katten er flott og ikke kresen: skjelden kom mjauene, nesten fraværende, som om den hadde glemt kattespråket sammen med menneskespråket. Av en eller annen grunn hadde den gjort sengen min til rommet sitt, og derfor vennet den seg til de hyppige besøkene av søstera min, som er ivrig i å ta vare på Shamisen.
 "Shamiiii, Shamiiii. Spisetid!"
@@ Line 422: / Line 422: @@
 "Hei, åssen kjenner du meg? Forresten, hvem er du? En bekjent av Mikuru?"

Denverdrage at 10:30, 6 February 2009

2009-02-06T10:30:52Z

← Older revision		Revision as of 10:30, 6 February 2009
Line 15:		Line 15:
	Etterpå skiftet og vasket jeg meg, og gikk ned til spiserommet, og jafset ned frokosten på fem minutter, og forlot entréen mye tidligere enn søstera min. Det var kaldt igjen i dag, og med god fremgang.		Etterpå skiftet og vasket jeg meg, og gikk ned til spiserommet, og jafset ned frokosten på fem minutter, og forlot entréen mye tidligere enn søstera min. Det var kaldt igjen i dag, og med god fremgang.

	Helt til nå hadde alt utløpt seg normalt.		Helt til nå hadde alt utløpt seg som normalt.


Line 417:		Line 417:
	"Tsuruya-san..." Fortsatt låst fast i en udegarami-posisjon, klemte jeg fram en lyd.		"Tsuruya-san..." Fortsatt låst fast i en udegarami-posisjon, klemte jeg fram en lyd.

	Tsuruya-sn kikket direkte ansiktet mitt, som om jeg var en fullstendig fremmed for henne.		Tsuruya-san kikket direkte ansiktet mitt, som om jeg var en fullstendig fremmed for henne.

	''Tsuruya-san, du også...?''		''Tsuruya-san, du også...?''

	"Hei, åssen kjenner du meg? Forresten, hvem er du? En bekjent av Mikuru?"		"Hei, åssen kjenner du meg? Forresten, hvem er du? En bekjent av Mikuru?"

Denverdrage at 10:30, 6 February 2009

2009-02-06T10:30:00Z

Show changes

Denverdrage at 17:59, 31 January 2009

2009-01-31T17:59:18Z

← Older revision		Revision as of 17:59, 31 January 2009
Line 224:		Line 224:
	Den som sto her var Asakura Ryouko.		Den som sto her var Asakura Ryouko.

	”Du vil ~~bli forfrisket hvis~~ du vasker ansiktet. Har du et lommetørkle med deg? Jeg kan låne deg mitt.”		”Du vil føle deg bedre om du vasker ansiktet. Har du et lommetørkle med deg? Jeg kan låne deg mitt.”

	Asakura stakk hånda si oppi skjørtelommen, og jeg stoppet henne med hånden min. Hvem vet om hun tok ut mer enn lommetørkelet sitt?		Asakura stakk hånda si oppi skjørtelommen, og jeg stoppet henne med hånden min. Hvem vet om hun tok ut mer enn lommetørkelet sitt?

Denverdrage at 17:58, 31 January 2009

2009-01-31T17:58:36Z

← Older revision		Revision as of 17:58, 31 January 2009
Line 223:		Line 223:

	Den som sto her var Asakura Ryouko.		Den som sto her var Asakura Ryouko.

			”Du vil bli forfrisket hvis du vasker ansiktet. Har du et lommetørkle med deg? Jeg kan låne deg mitt.”

			Asakura stakk hånda si oppi skjørtelommen, og jeg stoppet henne med hånden min. Hvem vet om hun tok ut mer enn lommetørkelet sitt?

			”Nei takk, fortell meg heller hva som foregår. Alt. Særlig dette, fortell meg hvorfor du la bagen din på Haruhis plass? Dette er ikke plassen din, det er Haruhis.”

			"Haruhi?"

			Asakura rynket brynene og spurte Kunikida.

			”Hvem er Haruhi? Er det noen med et slikt kallenavn?”

			Kunikida returnerte et svar som endte alt håp.

			”Ringer ingen bjeller. Haruhi-san... hvordan skriver du det?

			"Haruhi er Haruhi!"

			Mumlet jeg med en blendende sensasjon

			”Har dere alle glemt Suzumiya Haruhi? Hvordan kan dere noensinne glemme en slik person?”

			”Suzumiya Haruhi... Vel, Kyon.”

			I en komfortabel røst, avslørte sakte Kunikida..

			”En sånn person er ikke i klassen vår! Forresten, denne plassen har alt vært Asakuras siden omgrupperingen av plassene våre tidligere. Har du forvekslet med en annen klasse? Hmm, jeg har aldri hørt om en Suzumiya før. Skulle ikke være i tiendeklasse...”

			”Jeg har ingen anelse heller.”

			Med en stemme som en vennlig katt, snakket Asakura som om hun oppfordret meg til å motta behandling.

			”Kunikida, kan du ta en titt oppi pulten min? Du burde være en bok med klasselista der.”

			Jeg snappet vekk notatboka som Kunikida tok ut. Jeg slo ført opp på siden for Klasse 1-5 for førsteklassingene, og strøk fingeren min på lista men jentenavn.

			Saeki, Sakanaka, Suzuki, Seno...

			Ikke et eneste navn lå imellom Suzuki og Seno. Navnet Suzumiya Haruhi hadde forsvunnet fra klasselista. Hvem er det du leter etter? En sånn jente finnes ikke engang til å begynne med! Siden skrek høyt ut og jeg lukket boka og øynene mine.

			”...Kunikida, jeg har en ønske.”

			”Ja?”

			”Klyp meg på kinnet. Jeg vil våkne.”

			”Er du sikker?”

			Han la sin fulle kraft i det. Det var vondt. Men jeg våknet ikke opp. Da jeg åpnet øynene kunne jeg fremdeles se Asakura stående der, mens hun kurvet leppene sine i en bue.

			Hva i all verden hadde skjedd?

			Jeg innså plutselig at vi hadde blitt oppmerksomhetens sentrum i klassen. Øynene fokuserte alle på meg, som om de så en aldrene, løshund som led av valpesyke. Søren! Hvorfor? Jeg har ikke sagt nboe galt!”

			”Søren!”

			Jeg spurte to spørsmål om igjen til de rundt meg.

			Hvor er Suzumiya Haruhi?

			Ble ikke Asakura Ryouko overført?

			”Vet ikke.”

			”Niks, det ble hun ikke.”

			Svarene jeg fikk luktet ikke godt i det hele tatt. Som om det kom i kø, påvirket de meg til det punktet jeg ble svimmel og kvalm. Jeg kunne bare støtte kroppen min ved å legge hånden må et bord i nærheten. En del av fornuften min virket til å være splintret.

			Asakura la hånden sin på håndleddet mitt og kikket bekymret på meg. Den søte aromaen fra håret hennes som narkotika for meg.

			”Ser ut til at du burde dra til helsesøsterens kontor. Disse tingene kan skje hvis du ikke føler deg bra. Det er sikkert det! Begynner du å bli forkjølet?”

			Umulig!

			Jeg ville skrike ut høyt. Jeg var ikke den som var rar! Denne situasjonen var i seg selv rar!

			”Få hendene dine vekk fra meg!”

			Jeg dyttet vekk Asakuras hånd og løp til utgangen for klasserommet. Den litt ubehagelige følelsen i huden tøt inn i hjernen min. Forkjølelsen som plutselig kom, gapet i samtalen med Taniguchi, forsvinningen av Haruhis navn fra klasselista, Asakuras opptreden... Hva? Var Haruhi borte? Husket ingen henne? Det kan det ikke være! Snurret ikke denne verden rundt den jenta? Var ikke den jente DEN Svartelistede Karakteren på universell skala?

Denverdrage at 10:23, 30 January 2009

2009-01-30T10:23:50Z

← Older revision		Revision as of 10:23, 30 January 2009
Line 187:		Line 187:

	"Hvorfor er du her?"		"Hvorfor er du her?"

			'''Den''' personen snudde seg, og spiddet meg med et kalt blikk.

			"Hva mener du? Er det rart at jeg er her? Eller mener du at det ville vært bedre om jeg hadde vært slått med forkjølelse enda lengre? Akkurat hva mener du med det?"

			"Ikke det. Jeg bryr meg ikke om du har forkjølelse eller ikke. Ikke det..."

			"Kyon."

			Kunikida pirket bekymret på skulderen min.

			"Du er så merkelig i dag! Kyon har sagt merkelige ting i hele dag."

			"Kunikida, tenker du ikke på noe når du ser denne personen?"

			Ute av stand til å takle det mer, sto jeg opp og pekte med fingeren på den personen, som så på meg som om hun var vitne til et enigma.

			"Du vet også hvem dette er, gjør du ikke? Denne personen skulle ikke engang være her!"

			"...Kyon, så uhøflig det er å glemme den klassevenninnes ansikt bare fordi var borte en liten stund! Hva mener du med at jeg ikke skulle være her? Vi har alltid vært i samme klasse, har vi ikke?"

			Om jeg kan glemme! Denne mordforsøkeren! Selv om jeg skulle glemme ansiktet til en person som ville drepe meg, var et halvt år altfor kort.

			"Jeg forstår."

			'''Den''' personen spredde et smil over ansiktet sitt, som om hun nettopp hadde tenkt ut en superskøyerstrek.

			"Du tok deg en blund etter lunsj, gjorde du ikke? Er du sikker på at du ikke har et mareritt? Det burde være det. Kom igjen! Våkn opp!"

			"Du tror det?" Men en bredt smil på det elskverdige ansiktet, snudde '''den''' personen seg til Kunikida enighet. Hun hadde tatt utseende av en jente hvis bilde hadde blitt etset inn i hjernen min og ikke kunne bli ristet av.

			Tilbakeblikk med diverse bilder. Et klasserom badet i solnedgangen -- skygger som strakte seg på golvet -- vegger uten vinduer -- forvridd tidsrom -- bevæpnet med en kniv -- et lett, betydningsfullt smil -- sandaktige krystaller som raste ned...

			Tilintetgjort etter tapet i kampen sin mot Nagato, hun var den opprinnelige klasserepresentanten, som på overflaten, hadde blitt overført til en skole i Canada.

			Den som sto her var Asakura Ryouko.

Denverdrage at 09:00, 30 January 2009

2009-01-30T09:00:43Z

@@ Line 157: / Line 157: @@
 Forvarselet kom i en fysisk form, og den åpnet klasseromsdøra.
-Jøss, et par jenter som satt i klasserommet foran døra, brakte ut i gledesrop. Ropene kom øyensynlig fra gjenkjennelsen av klassekameraten som nettopp hadde trådd inn. Fra gapene i den løse gruppa med matrosuniformer fikk jeg et glimt av DEN personen i oppmerksomhetens sentrum.
+Jøss, et par jenter som satt i klasserommet foran døra, brakte ut i gledesrop. Ropene kom øyensynlig fra gjenkjennelsen av klassekameraten som nettopp hadde trådd inn. Fra gapene i den løse gruppa med matrosuniformer fikk jeg et glimt av '''den''' personen i oppmerksomhetens sentrum.
-Med en bag dinglende i en hånd, smilte DEN personen til de ankomne vennene.
+Med en bag dinglende i en hånd, smilte '''den''' personen til de ankomne vennene.
 "Ja, jeg har det bra nå. Jeg følte meg bedre rett etter at jeg tok injeksjonen på sykehuset i morges. Siden jeg ikke hadde noe gjøre hjemme, tenkte jeg at jeg ville dra tilbake til skolen, selv bare for ettermiddagstimene."
-Et vennlig smil svarte på spørsmålet om forkjølelsen hadde blitt kurert.
+Et vennlig smil svarte på spørsmålet om forkjølelsen hadde blitt kurert. Idet hun endte den korte livlige, samtalen, med det halvlange håret svaiende, gikk '''den''' personen gradvis -- mot -- oss.