Editing Suzumiya Haruhi ~Norwegian~:Volume2 Prologue

'''Prolog'''

Haruhi virker til å være den slags person som burde ha bekymringer. Men det gjør hun. Bare at det som plager henne er at "verden er altfor normal.

For henne er de "ikke-normale tingene" alle slags overnaturlige fenomener, som betyr at hun ofte tenker ting som "Jeg kan ikke tro at det ikke er minst et halvt spøkelse foran meg."

Jeg burde også la deg få vite at ordet "spøkelse" kan bli erstattet med "romvesener", "tidsreisere", eller "espere." Likevel er det alminnelig fornuft at disse tingene bare dukker opp i litterære verk. De eksisterer simpelthen ikke i virkeligheten. Som betyr at så lenge Haruhio fortsetter å leve i denne verden, vil hun fortsette med å bli plaget av denne vitenen. Verden er ment å være slik; ingenting ut av det ordinære. Likevel har nylige hendelser i livet mitt fått gjort det veldig vanskelig for meg å ha tillit til denne vitenen; Jeg er også plaget av det.

Fordi jeg vet at disse romvesenene, tidsreiserne, og esperne faktisk eksisterer.



"Hør på meg, jeg må fortelle deg noe viktig!"

"Hva?"

"Har ikke du alltid ønsket at romvesenene eller tidsreisere eller esperne ekssisterte?"

"Stemmer. Også?"

"Med andre ord, Målet for vår SOS Brigade er å finne disse folka. Ikke sant?"

"Ikke bare å finne dem, Vi må være i stand til å leke med dem. Bare å finne dem er ikke bra nok, JEg vil delta i skuespillet, ikke være en del av publikum."

"Men jeg har alltid villet stå på sidelinja... sukk, uansett. Men har du noensinne tenkt at disse romvesenene, tidsreiserne og esperne kunne være overraskende nær oss."

"Ah? Hva mener du? Ikke fortell meg at du refererer til Yuki, Mikuru-chan, eller Koizumi-kun? Hvis det er dem, så er det ikke egentlig en 'overraskelse'."

"Umm... faktisk var det det jeg mente å si til deg hele tiden."

"Er du en idiot? Det kan ikke være så enkelt."

"Det er sant, det ville vært altfor simpelt ifølge normale standarder."

"Så fortell meg, hvem er romvesenet?"

"Du vil bli verldig glad for å høre dette. Nagato Yuki er romvesenet. Hmm, Hvordan skal jeg si det? Skulle være Integrerte noe eksistens... eller Data noe eksistens... noe liknende. I grunnen skapt av romvesener og gitt en kropp ."

"Hm, så hva med Mikuru-chan?"

"Asahina-san er enkelt å forklare: hun er en tidsreiser. Hun kommer fra fremtiden. Det er ikke noe problem å kalle henne en tidsreiser, ikke sant?"

"Så hvor mange år inn i fremtiden kom hun fra?"

"Det vet jeg ikke, hun fortalte ikke meg det."

"Oh, jeg forstår."

"Virkelig?"

"Det betyr at Koizumi er en esper? Planla du å fortelle meg det fra starten av?"

"Det er korrekt."

"Ahh."

Haruhi rykket på øyenbrynene sine mens hun snakket, så pustet hun sakte inn noe luft, og skrek:

"IKKE KØDD MED MEG!"



Og akkurat på denne måten, kastet Haruhi fullstendig sannheten som det tok meg så mye innsats å fa ut. å vel, dette var forventet av henne. Selv etter at hver av de tre brukte sine egne metoder for å vise meg at de faktisk var et romvesen, tidsreiser, og en esper, var jeg fremdeles mine tvil. Å få Haruhi til å tro på dette, spesielt når vi tar med at hun ikke har sett hva jeg har sett, var nesten umulig.

Men hva annet kunne jeg si? Jeg hadde fortalt henne den absolutte sannhet.. Selv om jeg ikke virker som en troverdig person, vil jeg fortelle sannheten når jeg vet det ikke finnes noen fordeler av å lyve.

Men faktisk var det ikke noe galt med Haruhi heller. Hvis en hyggelig person kom til meg og sa "Denne personen du kjenner er egentlig en utrolig person..." Jeg tror jeg også ville mistet temperamenten mitt og begynt å skrike til han. Hvis en fyr sa den slags ting med et rett ansikt, ville jeg sannsynligvis tro at hjernen hans hadde blitt infisert med et virus, eller hadde blitt forvirret av gitige bølger. Kanskje jeg til og med ville synes synd på fyren. I så fall tror jeg ikke jeg ville fortsette å prate til den fyren.

Hmm, akkurat nå, er ikke "den fyren" meg?

"Kyon, få ørene dine over her og hør godt etter."

Haruhi stirret på meg med ild i øynene.

"Det spiller ingen rolle om det er et romvesen, tidsreiser eller en esper. De kommer ikke til å tilfeldigvis dukke opp foran oss slik! Vet du hvor kostelige de er? Hvis vi finner dem må vi gripe dem ved nakken, knyte dem, og henge dem opp så de ikke kan unnslippe! Folka som jeg tilfeldigvis tok av gatene for å bli med i klubben vår kan ikke være så skjeldne og verdifulle!"

Wow, det ga faktisk mening. Men med unntak av meg, er de andre tre begavet med overnaturlige karakteristika. Jeg er det eneste normale mennesket. Vent litt, sa hun at hun bare tok tilfeldige folk for at de skulle være med i klubben sin?

Sukk, hvorfor har bare denne dumme jenta alminnelig fornuft når det kommer til rare temaer? Hvis hun bare ville tro meg ville alt vært så mye enklere. I det minste kunne denne falske SOS Brigaden oppløses, siden den ble grunnlagt for det ene formålet å finne romvesener og liknende for Haruhi. Med en gang gun finner disse tingene, vil det ikke være noe poeng å ha denne klubben gående. Etter det, kan hun leke med disse unaturlige vesenene så mye hun ønsker, mens jeg holder meg til siden og legger til et par latterutbrudd her og der. Jeg håper dette skjer snart, fordi jeg, akkurat nå, føler meg som et sirkusdyr som blir tvunget til å fremføre.

Men hvis Haruhi hadde noen aning om hva som skjedde rundt henne vet jeg ikke hvordan verden ville bli.

Ah ja. Jeg burde fortelle deg at det, fra starten av, bare var to som deltok i denne dialogen. Det skjedde iløpet av den andre "SOS Brigaden vandre rundt i byen (midtlertidig navn) " club aktivitet, da jeg snakket med Haruhi inne i resturanten ved stasjonen. Jeg var ikke i tvil om at Haruhi ville betale for måltidet; jeg hadde forklart alt det der til henne veldig naturlig mens jeg nippet til kaffen min. Men hun tok meg ikke seriøst i det hele tatt. Men jeg er fornøyd med det. Den som tror i slike ting trenger å få hjernen sin undersøkt.


For meg gadd jeg ikke å fortelle henne dataljene, siden detaljer i slike ting bare ville forårsake mer mistenksomhet. Siden alt dette kom fra meg; fyren som ble dratt med til Nagatos leilighet og måtte høre lytte til en lang serie med uklare forklaringer, var det ingen grunn til å mistenke at noe var rart.

"Jeg vil aldri høre dumme vitser som denne igjen."

Haruhi sugde all den gulgrønne grønnsaksjuicen fra glasset sitt og sa:

"La oss gå, vi kan ikke dele oss in ti to grupper i dag, så la oss bare vandre rundt! Og ja, i glemte å ta med lommeboka mi i dag. Her er regninga."


Mens jeg fortsatt stirret på den åttehundre og tretti yen-regninga, og tenkte jeg på hvordan jeg skulle protestere denne grusomheten, tok Haruhi kaffen min og gjorde seg ferdig med den. Det etterlot meg med med inntrykket om at hun ikke kom til å akseptere noen protester. Så marsjerte hun ut av resturanten og sto foran den automatiske døra med armene i kors.



Et halvt år har gått forbi siden da. Nå som jeg tenker over det, ser det ut som om jeg har opplevd en masse rare fenomener iløpet av disse seks månedene som har gått. SOS Brigadens offisielle navn er fremdeles "Spre Glede Over Hele Verden med Suzumiya Haruhi-Brigaden" noe som gir meg frysninger.