Suzumiya Haruhi ~Norwegian~:Volume3 Prologue

Prolog

Uansett hvor mye jeg foretrekker å si at klubben ble dannet på grunnlag av Suzumiya Haruhis melankoli, ville min egen melankoli vært en mer passende beskrivelse. SOS brigaden ble grunnlagt tidlig på våren, mens alle hendelsene rundt den selvlagde filmen foregikk på høsten. Prosjektet får meg stadig til å sukke, men Haruhi gir utrykk for å ha likt det.

Et halvt år hadde gått imellom de to hendelsene. I løpet av den perioden, som inkluderte sommeren, lot selvfølgelig ikke Haruhi tiden gå til spille. Det var ingen overraskelse at det hadde hendt så mye ulogisk og absurd. Jeg vet ikke engang om noen av dem var virkelige hendelser eller bare uheldige tilfeldigheter. La meg bare si at vi ble dratt inn i alt mulig mot vår vilje.

Uansett hva du sier; årstidene og årstidene går. Ettersom gjennomsnittstemperaturen øker, stiger det samtidig en endeløs rekke umulige tanker opp fra Haruhis hode, ikke ulikt hvordan enkelte insekter plutselig dukker opp fra ingensteds. Det ville ha vært helt fint om hun holdt disse ideene for seg selv, men nei, disse ideene endte alltid i en blanding av skremmende situasjoner som hele gruppen er tvunget til å ta hånd om på en ordentlig måte. Hva er det som foregår?

Jeg vet ikke hva Koizumi, Nagato, eller Asahina-san tenker, men dette er hva selvdiagnosen min forteller meg, i det minste. Jeg er frisk både fysisk og psykisk, men hver gang noe skjer, føler jeg meg som et lite rundt dyr som har problemer med å bevege seg fordi det har spist for mye. Det ender alltid likt. Det er at jeg ruller rundt og rundt nedover bakken.

Kanskje har jeg startet å rulle alt.

Haruhi har en særlig brysom vane: De gangene hjernen hennes ikke er fylt opp av glade tanker, så kommer hun opp med ideer som vil få deg til å både le og gråte samtidig. Hun holder ikke ut å sitte stille uten å gjøre noe. Det er bare den slags person hun er. Når hun ikke har noe å gjøre, vil hun gå og finne seg noe å gjøre. Dette er gjerne noe helt absurd. Av personlig erfaring, når Haruhi sier noe, vil vi andre ikke få nyte våre fredelige dager. Kanskje vil de gode gamle dagene aldri komme tilbake. For en brysom person.

Det spiller ingen rolle om resultatet er bra eller dårlig, så lenge livet hennes ikke er kjedelig. Det er Suzumiya Haruhi for deg.

Siden dette er det en sjelden sjanse, la meg dele med dere hvordan SOS brigaden bekjempet ”kjedsomheten” i løpet av det halvåret der melankolien vår gikk over til å bli et sukk. Hvorfor jeg sa dette er var sjelden sjanse? Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg tror ikke det vil skade meg. Uansett, jeg håper virkelig at minst en person vil “dele” mine ubeskrivelige følelser.

Vel... la os starte med den tullete baseballkampen.